Kystverket ønsker innspill til Leirpollen-prosjektet i Tana

Kystverket har fått i oppdrag å gjøre innseilingen til Leirpollen i Tana sikrere og mer effektiv, ved å gjøre farleden dypere og rettere. Dette er et natursårbart område, og flere store utredninger er gjennomført for å sikre at tilstrekkelig kunnskap er på plass for å finne den mest skånsomme måten å gjennomføre prosjektet.

Informasjonsmøte

– Tiltaket ligger i Tanamunningen naturreservat og det er utført omfattende kartlegginger og utredninger av naturmangfoldet og økosystemene. Kystverket ønsker å dele kunnskapen fra utredningene, og inviterer til informasjonsmøte om den planlagte utbedringen av farleden inn til Leirpollen i Tana, forteller prosjektleder Arnt Edmund Ofstad i Kystverket.

Informasjonsmøtet er i Austertana samfunnshus den 18. juni klokken 1800. På grunn av korona-begrensningene om maks 50 personer på arrangement, må man på forhånd melde seg på per epost til arnt.edmund.ofstad@kystverket.no for å være tilstede på møtet. Møtet blir imidlertid filmet og delt på kommunens nettside slik at alle skal kunne se dette og komme med eventuelle spørsmål og innspill noen dager etterpå. Plandokumentene er gjort tilgjengelige i resepsjonen på Rådhuset i Tana bru og på nettsidene til Kystverket og Tana kommune. I tråd med ESPOO-konvensjonen vil dokumentene også foreligge på finsk og nord-samisk på Kystverkets nettsider.

– Les deg opp, sett deg inn i kunnskapen om saken, og kom gjerne med innspill og spørsmål til detaljreguleringen, lyder oppfordringen fra Ofstad. Han ønsker engasjement, både for å få et best mulig prosjekt, men også for at flest mulig skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om prosjektet.

Sikrere og mer effektiv innseiling

Målet med prosjektet er å bedre sikkerheten, øke fremkommeligheten og legge til rette for en mer effektiv og miljøvennlig godstrafikk inn til Leirpollen.

Utskipingshavna til Elkem Tana ligger innerst i Leirpollen. Derfra har det vært skipet ut kvartsitt fra kvartsittbruddet i Giemasnjarga siden 1973.

– Dagens farled er ikke i tråd med internasjonale krav til merking eller utforming, og de største fartøyene som trafikkerer der i dag får ikke utnyttet lastekapasiteten. En rettere og dypere farled krever mindre manøvrering av fartøyene, noe som reduserer både luftforurensningen fra fartøyene og risikoen for grunnstøtinger med fare for tap og skade på materiell, menneskeliv og negative miljøeffekter på den sårbare naturen i området, forklarer regiondirektør Jan Morten Hansen i Kystverket.

En utvidelse av farleden gir mulighet for økt lastekapasitet for hvert enkelt fartøy. Færre og nyere fartøy med økt kapasitet bidrar til redusert utslipp fra godstrafikken, og er gjerne mer miljøvennlige enn de gamle.

– I tillegg gir prosjektet en stor besparelse i antatt fremtidige vedlikeholdskostnader, siden det etablerer faste seilingsmerker. De flytende merkene som er der i dag må vedlikeholdes, og ofte erstattes, hvert år, forteller prosjektleder Ofstad.