Kvinnepionerer åpnet utstilling: - Vi har enda en vei å gå

I år er det 100 år siden Karen Platou ble valgt inn på Stortinget som første kvinne på fast plass. Det skal Stortinget markere – blant annet med en egen utstilling til ære for den hundreårige kvinnehistorien på Stortinget.

− Karen Platous faste sete i Stortinget ga kvinner en representant i demokratiets hjerte. Det markerer et tidsskille da man på grunn av henne gikk fra å si «mine herrer» til «ærede representanter» fra Stortingets talerstol, sier stortingspresident Tone W. Trøen.

Kirsti Kolle Grøndahl: - Tiden var overmoden for å kunne delta i familieliv

På utstillingsåpningen mandag deltok de første kvinnelige presidentene i henholdsvis lagtinget og Stortinget: Torild Skard og Kirsti Kolle Grøndahl. De to engasjerte kvinnene var tydelige på viktigheten av bred representasjon.

− Stortinget hadde sett ut som en gjeng med litt tilårskomne menn. Etter at det ble valgt inn flere kvinner var tiden overmoden for at man måtte kunne delta i et familieliv, samtidig som man var stortingsrepresentant, sier Kirsti Kolle Grøndahl.

Hun minnes tilbake til en tid med «uendelig mange og lange møter».

- I de travleste periodene var det oftere at vi kom ut av Stortinget da fuglene sang og Aftenpostens morgennummer lå på trappa, enn at vi kunne komme hjem i passelig tid og si god natt til barna.

Det måtte gjøres noe med, og Grøndahl iverksatte reformer, som blant annet bidro til kortere taletid og bedre planlegging av stortingsmøtene.

− Selv om taletiden ble kortere tror jeg ikke noen saker gikk glipp av noen gode poenger av den grunn, sier hun.

Torild Skard: - Har enda en vei å gå

Torild Skard trekker linjene tilbake til Karen Platou (H) fra Kristiania som ble den første kvinnelige, faste Stortingsrepresentanten etter valget i 1921.

− Da Platou ble valgt i 1921 var det to vesentlige forhold som lå til stede: Det ene var at kvinner hadde fått stemmerett, og kvinner krevde at kvinner skulle komme inn. Det andre var at det hadde skjedd en forandring i vårt politiske system. Fra 1921 endret man fra valg i enmannskretser til forholdstallsvalg. Med den gamle ordningen hadde ikke kvinner en sjanse. Det viser at det må fremmes krav om kvinner, og systemet må gi mulighet for at kvinner kan bli valgt, sier hun.

Hun peker likevel på at arbeidet på langt nær er ferdig.

− Vi har enda en vei å gå. Det er ikke mer enn 40 prosent kvinner i kommunestyrer, Stortinget og regjering. Vi burde jo til og med være i flertall av og til, påpeker Skard.

Utstilling på Eidsvolls plass

Utstillingen «Kvinner på Stortinget 1921-2021» gir et innblikk i milepæler fra de første 100 årene hvor kvinner har vært representert på fast plass på Stortinget. Den blir stående på Eidsvolls plass i hele sommer, og gir et spennende innblikk i kvinners innsats norsk politikk. Les mer om historien her.