Kvinnebevegelsen nedsetter eget abortutvalg

Dette er en pressemelding sendt ut av Sex og Politikk på vegne av Kvinnebevegelsens abortutvalg. Sex og Politikk er representert i utvalget.
Det følger også med en kronikk i pressemeldingen.
Kontaktinformasjon til utvalgets initiativstaker står i listen nedenfor.

- - - - - - - - - -

Kvinnebevegelsen mener at regjeringens abortutvalg, som ble nedsatt i juni 2022, mangler representanter fra kvinnebevegelsen og sentrale fagpersoner som kan bidra til en åpen samtale om behovene for en moderne abortlov.

Utvalget fikk et kortfattet mandat, og skal i hovedsak vurdere behovet for å utvide tiden for den gravides selvbestemmelse fra dagens tolv uker, oppfølging av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Av internasjonale perspektiver, nevner mandatet kun erfaring fra andre nordiske land. Utvalget mangler viktige perspektiver både i mandatet og blant medlemmene.

«Dette er et demokratisk problem da kvinnebevegelsen kjempet frem den abortloven vi har i dag. Den organiserte kvinnebevegelsen sitter på en enorm kompetanse både historisk og faglig som utvalget nå mangler,» uttaler sier Cathrine Linn Kristiansen, leder for Kvinnefronten, som er initiativtakeren til skyggeutvalget.

For å ivareta disse perspektivene og bidra til en mer opplyst debatt om framtidas abortlov, har den norske kvinnebevegelsen nedsatt et eget utvalg som skal jobbe parallelt med regjeringsutvalget.

Kvinnebevegelsens abortutvalg har som formål å utvide diskusjonen og belyse temaer som stigma og skam, internasjonale perspektiver, etiske premisser som ligger til grunn for dagens lovgivning, retorikk rundt abort - ord og begreper - hvordan språk former problemstillingene rundt abort, hvordan fosterets verdi vektes og den gravide kvinnens integritet.

Kvinnefronter er bekymret for om Regjeringens abortutvalg i tilstrekkelig grad vil ta hensyn til den medisinske, samfunnsmessige eller juridiske utviklingen som har skjedd i de snart 50 årene siden loven ble vedtatt, med tanke på blant annet pasient- og brukerrettighetsloven.

Abortbehandlingen har blant annet gjennomgått store endringer, der kirurgiske aborter i 90 prosent av tilfellene er erstattet med medisiner. Vi etterlyser en vurdering av hvilken betydning utviklingen innen medisinsk teknologi bør ha for aborttilbudet. Kvinnebevegelsens abortutvalg ønsker en styrking av pasientrettigheter generelt og utvikling av et feministisk, etisk rammeverk for en moderne abortlov. En ny abortlov bør kunne stå seg i flere tiår.

PRIVAT TIL REDAKSJONEN/LANSERINGSMØTE

Kvinnebevegelsen inviterer til lanseringsmøte mandag 27.februar kl. 19.00 i Mariboesgate 13.

På møtet vil kvinnebevegelsens utvalg og arbeidsprogram presenteres nærmere, det blir mulighet for kvinner å gi innspill til utvalget og for pressen til å stille spørsmål.

Kvinnebevegelsens abortutvalg består av sentrale fagfolk og forskere og representanter for en samlet kvinnebevegelse. Det presiseres at de er valgt til utvalget i kraft av sin kompetanse og de representerer seg selv og ikke sine arbeidsplasser.

Cathrine Linn Kristiansen
Leder i Kvinnefronten.
Oslo
Telefon: 922 50 214
E-post: cathrine.linn@gmail.com

Ane Stø
Leder i Kvinnegruppa Ottar.
Oslo
Telefon: 928 36 697
E-post: annemarits@gmail.com

Karin Bruzelius
Tidligere leder i Norsk Kvinnesaksforening og høyesterettsdommer.
Oslo

Hildegunn Bomnes
Sittet i ankenemnda for abort i snart 9 år. Tidligere leder og utvikler av Amathea.
Bekkestua

Berit Austveg
Sex og Politikk, samfunnsmedisiner og forfatter, leder av Sex og Politikks abortutvalg.
Høvik

Mette Løkeland
Gynekolog, overlege på Kvinneklinikken i Bergen og Abortregisteret, FHI. Phd om medikamentell abort.
Bergen

Johanne Sundby
Professor i kvinnehelse ved Universitetet i Oslo.
Brummundal

Anneli Rønes
Fagpolitisk rådgiver ved Sex og samfunn.
Oslo

Elisabeth Swärd
Seniorrådgiver kvinnehelse og medlem av regjeringens kvinnehelseutvalg.
Oslo

Gunhild Hugdal Teolog
Førsteamanuensis i etikk ved UIA. Tidligere prest i Den norske kirke. Har skrevet doktoravhandlingen The right choice and the free choice. An Empirical Ethical Contribution to a Christian, Feminist Ethic of Reproductive Justice.
Kristiansand

Eli Aaby
Jordmor og sykepleier.
Oslo

Hanne Beth Borge
Jurist
Oslo

Thorbjørn Brook Steen
Overlege i fødselsmedisin ved OUS Ullevål.
Oslo

Mina Rafiq
Aktivist for minoritetskvinners rettigheter.
Oslo

Solveig Hagen Strand
Student/ organisasjonssekretær Ottar.
Oslo

Selma Flo-Munch
Organisasjonssekretær for Kvinnefronten Oslo.
Oslo

Sunniva Yndestad
Student.
Oslo

Tone Brekke
Norsk Kvinnesaksforening.
Oslo

KRONIKK

Kvinnebevegelsens abortutvalg

 Kvinnebevegelsens kompetanse og engasjement har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen i Norge. Vi har stått i bresjen for allmenn stemmerett og politisk representasjon, vi har stått på for kvinners rettigheter i arbeidslivet og utvikling av velferdsstaten og vi har tatt opp vanskelige temaer som menns vold mot kvinner og seksuelle overgrep.

 Uten press og aksjoner fra kvinnebevegelsen hadde ikke Norge fått selvbestemt abort fram til uke 12 i 1978. Uten kvinnebevegelsen kunne de to regjeringene til Erna Solberg lagt nye hindringer for kvinners adgang til abort. Vi stanset dem i 2013, og lyktes delvis i å stanse dem i 2019. Vi klarte å beholde sykdom og skade hos fosteret som grunnlag for aborter etter tolvte uke, men de fikk innført at fosterreduksjon som var bestemt før 12.uke skal behandles i nemnd. 

Da regjeringen i fjor satte ned et utvalg som skulle gjennomgå og modernisere abortloven var kvinnebevegelsens kompetanse og erfaring ikke inkludert. Verken kvinnebevegelsen eller sentrale gynekologer med abort som spesialfelt fikk plass i dette utvalget. Det er bekymringsfullt at utvalget vil mangle det viktige kvinneperspektivet. Det er kvinner som er uønsket gravide, det er kvinner som bestemmer seg for abort eller ikke, det er kvinner som har erfaring med hvordan helsetjenestene ved abort er og det er kvinner som har erfaringer fra å stå til doms i abortnemnd.

 Kvinnebevegelsen er bekymret for et utvalg som mangler perspektiv og kompetanse på kvinners reproduktive helse og rettigheter og på kvinners erfaringer med abort. Vi er bekymret for manglende perspektiv på kvinneundertrykking og hvordan den gir seg utslag, og ikke minst, manglende kompetanse på etisk refleksjon med feministisk perspektiv. I et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå lovendringer som vil ha konsekvenser for hele den kvinnelige befolkningen, er det oppsiktsvekkende at våre perspektiver ikke er inkludert.

 Kvinnebevegelsen har derfor satt ned vårt eget skyggeutvalg til det regjeringsoppnevnte abortutvalget. Kvinnebevegelsens skyggeutvalg vil bidra til å utvide og nyansere debatten om abort og abortlovgiving.  Kvinners erfaringer med abortloven, feministisk etikk, kunnskapsbasert medisin og juss er helt nødvendig å få presentert og diskutert når det endelig åpnes for å fornye abortloven.

 Vårt råd til regjeringen er at det ikke er behov for å finne alternativer til abortnemndene, ut over kvinners selvbestemmelse. Vi vet at kvinner tar veloverveide avgjørelser om de selvbestemte abortene, og kvinners gode vurderinger slutter ikke ved uke 13 i svangerskapet. Det er solid kunnskapsgrunnlag i abortstatistikken for at nemndene er enige i kvinnenes vurderinger i mer enn 95 prosent av de ca 500 abortbegjæringene de behandler hvert år. Vi har mye kunnskap om hvor belastende det er å møte i abortnemnd, fortalt av  modige kvinner i bøker og avisartikler.

 Da nemndene kom inn i loven i 1960 var det for å styrke legenes stilling. Argumentene for å beholde nemndene ved lovendringene i 1975 og 1978 var at de skulle passe på at det bare er “de riktige” abortene som blir utført og at det ikke skal være for lett for kvinner å ta abort. Premisset for dette tankegodset er at kvinner er fosterets fiende.

For moderne mennesker høres det fjernt ut at bare en kvinne tvinges til å føde så vil svangerskapet og fødselen omvende henne fra fiende til god mor. Vi kjenner igjen dette premisset i argumentene om at  abortnemndene skal ivareta fosterets rettsvern. Hva gjør nemnda etter at de har nektet en kvinne abort? Ingenting. Ingen veit hvor mange av de - heldigvis få- kvinnene som får endelig avslag i abortnemnda som føder levende barn. Noen av dem tar abort i andre land. Abortnemndene fører til at abortene utsettes, og at det blir flere seinere aborter. Abortnemndene beskytter ingen fostre.

 Abortnemndene representerer en sterk mistillit til kvinner, kvinner som i alle andre forhold i livet er myndige settes under formynderskap i nemndsmøtet. Kravet om en ny og moderne abortlov med kvinners helse og rettigheter som formål vokser seg sterkere. Skyggeutvalgets målsetting er å vise bredden og dybden i dette kravet. 

Hvert år gjennomføres omtrent 11.000 aborter i Norge. Tallene har vært jevnt synkende, akkurat som fødselstallene. 95 prosent av abortene skjer før utgangen av tolvte uke. Abortene bestemmes av den gravide aleine, eller hun bestemmer seg sammen med de(n) hun velger å søke råd hos. Dette fungerer svært bra. 

Kvinnebevegelsens skyggeutvalg vil gi innspill til debatten om grunnlaget for en moderne abortlov gjennom kronikker, debattmøter og en egen rapport til Storting og regjering. 

Vi har fått nok av kvinneforakt og mistenkeliggjøring av kvinner som velger abort. Vi trenger ikke abortnemndene, vi trenger ikke hindringer som fører til seinere aborter. Vi vil ha slutt på påføring av skam og skyld når kvinner tar abort. Vi vil ha en ny og moderne abortlov med kvinners rettigheter og helse som formål.

Kvinnebevegelsens abortutvalg