Kvensk gård i Storfjord fredes

– En viktig kilde til kvensk historie i Norge blir nå bevart for ettertiden. Kvenene er en av våre fem nasjonale minoriteter, og denne fredningen bidrar til å ta vare på et mangfold av kulturmiljøer over hele landet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).  

Hottigården / Hottitalo fredes den 16. mars, som er Kvenfolkets dag. Formålet med fredningen er å bevare Hottitalo / Hottigården som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på et kombinasjonsbruk oppført i kvensk byggeskikk i Skibotn i Nord-Troms. Gården bevares som en komplett kvensk gård, hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk i hvert fall tilbake til 1750-tallet. Dagens bebyggelse stammer fra 1900-tallet.

–I år er det hundre år siden de første fredningene i 1923. Det som fredes skal gjenspeile hele befolkningen og samfunnsutviklingen. De siste årene har vi hatt en satsning på de nasjonale minoritetenes kulturminner. Hottigården kan fortelle oss i dag om tilværelsen til kvener i Nord-Troms i flere slektsledd bakover. Her levde en familie av det naturen ga, fra naustet i fjæra og til utmarka. Det er glede å være med på fredningsmarkering i Skibotn nettopp i dag den 16. mars, på Kvenfolkets dag, sier Turid Kolstadløkken, direktør i Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.
 

Viktig nasjonalt kulturminne

Kvener og norsk-finner har levd lenge på Nordkalotten. Vi finner dem nevnt i kilder tilbake til middelalderen. Kvenene slo seg ned i Storfjord og Skibotn fra og med 1600-tallet. I hovedsak skjedde tilflyttingen på 1800-tallet fram til tidlig på 1900-tallet. Hovedstrømmen av kvener kom fra Tornedalen i dagens Finland, på grunn av uroligheter og vanskelige forhold der. Skibotn er også kjent for sine vintermarkeder. 

Navnet «Hotti» er et gammelt Nordkalottnavn, og et slektsnavn. Det er også et stedsnavn vi finner igjen flere steder i Skibotn, som på Hottitalo / Hottigården.

–Kvenene ble i likhet med samene utsatt for fornorsking på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Forbudet mot å snakke kvensk og samisk på skolene førte til at språket ble borte. Nå er det mange som jobber med å løfte fram den kvenske historien i Troms og Finnmark. Begrepet «de tre stammers møte» er den korte beskrivelsen av kulturhistorien i nord. Den viser til samhandling mellom kvener, samer og nordmenn. Dette preger også bosettingen. Når Hottigården nå fredes som et viktig nasjonalt kulturminne, er det en del av et arbeid som gjøres for å fremme den kvenske kulturarven. Jeg er glad for at den kvenske historien ivaretas og kan formidles for framtiden, sier fylkeskonservator Monica Dahl i Troms og Finnmark fylkeskommune.  

  

Kvensk historie 

Første etasje i hovedhuset på Hottigården besto opprinnelig av to rom: stue og kjøkken. Stua var mest i bruk til gjester og for tilreisende til markedet som trengte soveplass. Fredningen omfatter også naust, to uthus og utedo og et område rundt de stående byggene. 

Skibotn kvenforening overtok gården som eier i 1990. Foreningen driver med formidling av kvensk kultur og historie på gården. 

– Vi er glade for at Hottigården fredes som kvensk kulturminne. Fredninga betyr at den kvenske gården kan bevares i original tilstand for ettertiden. Hottigården representerer et minnesmerke over tradisjonell levemåte ved kysten. Med naust og fiskehjell i fjæra, og gårdstunet i bakkant rett ovafor, sier Leif Bjørnar Seppola i Skibotn kvenforening.  

Fredningen inngår som en del av Riksantikvarens satsning på kulturminner etter de nasjonale minoritetene. Kvener / norsk-finner er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Troms og Finnmark fylkeskommune har utarbeidet fredningssaken.