Norsk institutt for naturforskning - NINA

Kvalitetsnorm for villrein – første klassifisering

Del

For første gang er det gjort en samlet vurdering av tilstanden i våre største villreinområder. Bare fire av de ti nasjonale villreinområdene tilfredsstiller minstemålet i kvalitetsnormen for villrein.

Foto: Autokamera / NINA
Foto: Autokamera / NINA

En ekspertgruppe ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en klassifisering av våre 10 største villreinområder. Dette er første gang tilstanden i villreinområdene vurderes etter at regjeringen innførte en kvalitetsnorm for villrein i 2020. 

Kvaliteten på villreinområdene presenteres i form av fargekoder etter trafikklysmodellen, og klassifiseres til god (grønn), middels (gul) eller dårlig (rød) kvalitet. Målet er at minimum middels kvalitet for det enkelte villreinområde opprettholdes eller nås snarest mulig etter klassifisering. På lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet.

Kvalitetsnormen består av tre delnormer; bestandsforhold, lavbeite og leveområder og menneskelig påvirkning. Hver delnorm har ulike måleparametere med fastsatte grenseverdier. Det er delnormen som skårer dårligst som avgjør helhetsvurderingen av et område.

I villreinområder som ikke oppfyller kravene til middels eller god kvalitet har ekspertgruppa også gjennomført påvirkningsanalyser som peker på mulige årsaker til at områdene ikke har god kvalitet. I tillegg er ekspertgruppa bedt om å gi råd om forbedringer og metodeutvikling.

Fire av ti villreinområder holder mål

Ingen av de ti nasjonale villreinområdene ble klassifisert til god kvalitet (grønn).

Fire av villreinområdene, Forollhogna, Sølnkletten, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Austhei, oppfyller minstemålet om middels kvalitet (gul).

Helhetsvurderingen av Knutshø, Snøhetta, Rondane, Nordfjella, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke ble klassifisert til dårlig kvalitet (rød). Disse seks villreinområdene oppfyller dermed ikke kvalitetsnormens mål om minimum middels kvalitet.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.nina.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Helhetsvurdering av de ti nasjonale villreinområdene. Fargekode rød angir at villreinområdet er klassifisert til å ha dårlig kvalitet. Gul og grønn fargekode angir at villreinområdet er klassifisert til henholdsvis middels eller god kvalitet. Villreinområder som ikke ble klassifisert i denne rapporten er markert med mørk grå.

I villreinområdene Snøhetta, Rondane, Nordfjella og Setesdal Ryfylke har viktige trekkpassasjer dårlig kvalitet, og oppnår ikke tilfredsstillende kvalitet. Fellesnevneren for disse områdene er at veger og vannkraftutbygging i kombinasjon med ferdsel i utsatte områder har stor negativ effekt på villreinens vandringsmuligheter. Også Hardangervidda vurderes som å ha for dårlig kvalitet når det gjelder reinens arealutnyttelse.

Hardangervidda og Nordfjella har ikke tilfredsstillende kvalitet for helse. I begge tilfeller skyldes dette påvisning av skrantesjuke som har bidratt til helt spesielle forvaltningssituasjoner, med blant annet et svært høyt uttak av voksen bukk. Tiltak for å rette på dette bør iverksettes så snart hensynet til bekjempelse av skrantesjuke tillater det.

Også Setesdal Ryfylke regnes som å ha dårlig kvalitet når det gjelder andelen voksen bukk. Her har det vært felt mye bukk de siste årene. Det bør settes inn tiltak for å øke andelen voksen bukk når hensynet til bekjempelse av skrantesjuke tillater det.

Tre av områdene, Snøhetta, Knutshø og Hardangervidda, har lave kalveslaktevekter. Forollhogna har relativt høye gjennomsnittsvekter. Men slaktevektene har gått ned over tid, og derfor får området middels kvalitet.

I grove trekk er fragmentering av områdene, infrastruktur og menneskelig ferdsel viktige årsaker til dårlige vilkår for villrein.

Anbefalinger

– Fragmentering av områdene, infrastruktur og menneskelig ferdsel samt effekter av parasitter og jaktforvaltning, antas å være viktige faktorer som kan forklare den dårlige tilstanden. For å få bedre kunnskap om disse årsakene anbefaler vi å forbedre datainnsamlingen i enkelte områder (f.eks. Hardangervidda), og å foreta statistiske analyser av eksisterende materiale, sier Christer Moe Rolandsen, leder for ekspertgruppa.

Arbeidet med å klassifisere villreinområdene krever omfattende datasett som beskriver samtlige måleparametere på en tilfredsstillende måte. For å sikre god kvalitet og effektivitet i dette arbeidet anbefaler ekspertgruppen at det etableres en dataforvaltningsplan for det framtidige området.

For de områdene som har dårlig kvalitet (rød) har ekspertgruppa gjort en påvirkningsanalyse som beskriver dagens kunnskapsstatus. Påvirkningsanalysene er begrenset til overordna vurderinger av de enkelte områdenes særtrekk. Ekspertgruppen peker på at det i flere av disse områdene er gjennomført andre prosjekter som har utviklet forslag til ulike tiltak og strategier for å redusere presset på viktige villreinhabitat.

– Resultatene fra disse prosjektene og muligheter for å simulere effektene av konkrete tiltak vil være nyttige når det skal utvikles tiltaksplaner for områder med dårlig kvalitet, forklarer Olav Strand som har vært medlem i ekspertgruppa, og har ledet mye av forskningsaktiviteten på villrein i NINA.

– Vi trenger også mer kunnskap om betydningen av værforhold og klimaendringer. På Hardangervidda og i Nordfjella har funnet av skrantesjuke kommet på toppen av andre utfordringer og gitt helt spesielle forvaltningsutfordringer, sier Christer Moe Rolandsen, og understreker at dette har vært et meget interessant arbeid som han håper vil få stor betydning for villreinen i årene som kommer.

Nøkkelord

Kontakter

Christer Moe Rolandsen

Olav Strand

Bilder

Foto: Autokamera / NINA
Foto: Autokamera / NINA
Last ned bilde

Lenker

Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Norsk institutt for naturforskning - NINA
Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim

73 80 14 00http://www.nina.no

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom