I stedet for plantevernmidler bruker Statens vegvesens driftsentreprenører nå i større grad kokende vann for å få bort uønsket vegetasjon fra steindekker i rundkjøringer, under rekkverk osv.

– Det er en veldig positiv utvikling. Vi tar bedre vare på naturmangfoldet og pollinatorer som humler og bier langs vegene våre, sier miljøansvarlig Hanne Mørch i Statens vegvesen.

Fra 2015 til 2020 har bruken av plantevernmidler i driften av riksvegene gått ned ca. 85 prosent.

– Vi har registrert artsrike vegkanter i driftskontraktene våre og gjør tiltak for å bevare dem. Vi har fokus på ivaretakelse av naturmangfold, humler og vegkantvegetasjon gjennom rett skjøtsel, som kantklipp til rett tid og på rett måte, sier Mørch.

Tar vare på artsrike vegkanter

Plantevernforskriften har satt flere krav om informasjon og merking av strekninger hvor man bruker plantevernmidler. Det er ikke lov til å bruke plantevernmidler nærmere enn tre meter til vann og 50 meter til drikkevannskilder. Man skal alltid vurdere andre metoder, før man bruker planevernmidler.

Det vil fortsatt være behov for et begrenset forbruk av plantevernmidler, blant annet til bekjempelse av noen fremmede skadelige arter, som enn så lenge best bekjempes med glyfosat.

Bekjemper uønskede arter

Statens vegvesen er Norges største hageeier med vegkantene til riksvegene, og har et ansvar for å hindre spredning av fremmede skadelige arter.

– Vi har også et ansvar for å bidra til bekjempelse av forekomster av blant annet tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, kjempeslirekne, hagelupin og kjempespringfrø. Disse utgjør en risiko for sårbar natur, sier Mørch.

Statens vegvesens nedgang i bruk av plantevernmidler blir også lagt merke til av andre.

– Vi synes det er veldig gledelig at Statens vegvesen har kuttet så mye i bruken av plantevernmidler. Midler som glyfosat er påvist i grunnvann, kan ha relativt lang nedbrytningstid og går utover dyreliv og planteliv, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

–  Det viser at det er mulig å skifte kurs, men at det må regelendringer til og kunnskap om biologisk mangfold, sier Håpnes.

Han legger til at de fremmede artene som man ønsker å bekjempe, fortsatt må tas med strategisk bruk av plantevernmidler og mekanisk fjerning på rett tidspunkt i blomstringen.

– Vi veit at Vegvesenet jobber mye med dette, og det er bare å fortsette utviklingen for å få til optimal og økologisk best mulig skjøtsel av vegkantene. Ved å få vekk fremmede arter, forsterker vi levevilkårene for naturlige norske arter som trives i vegkantene og vegskråningene. Naturlig blomstermangfold gir leveområder for sårbare pollinatorer, sier Håpnes.