Stillingsstruktur og karriereutvikling i akademia har vore ein heit potet denne våren.

Vedvarande høg bruk av mellombelse stillingar, usikre karrierevegar for unge forskarar og utfordringar med kjønnsbalanse og mangfald i forskarstillingar, gjer det nødvendig å diskutere stillingsstruktur, karrierevegar og rekruttering (sjå faktaboks).

Eitt av fleire dokument som er lagt fram om saka dette halvåret, er Kunnskapsdepartementet (KD) sin strategi for forskarrekruttering og karriereutvikling, som særleg skal bidra til ein tydeleg, overordna politikk for doktorgradskandidatar og postdoktorar. Strategien har nyleg vore ute på høyring.

Menn og utlendingar søker

KDs strategi skildrar fleire ulike utfordringar for rekruttering og karriereutvikling i dagens akademia. Den peikar til dømes på at skeive rekrutteringsmønster inn i doktorgrads- og postdoktorstillingar krev nye tiltak.

I dag er berre om lag 30 prosent av søkarane til slike stillingar kvinner, sjølv om dette varierer mellom fag. Men sjølv på dei fagområda der kvinner er i fleirtal i desse stillingane, er dei i mindretal mellom søkarane. Ubalansen blir jamna ut i tilsettingsprosessane.

Minst like påfallande er at nær 80 prosent av søkarane til slike stillingar søker frå utlandet.

KD ønskjer seg fleire søkarar som kjem frå det norske utdanningssystemet. Ikkje minst er etterkomarar av innvandrarar underrepresenterte i forskarutdanning, medan dei er godt representerte i studentmassen.

Mellom tiltaka nemner strategien at institusjonane må arbeide for å auke interessa hos studentar ved norske UH-institusjonar for å ta forskarutdanning. Spørsmålet er korleis det skal skje når utfordringane varierer så sterkt mellom fagfelt og institusjonar.

Må starte tidleg

– Ser vi på overgangen frå student til ph.d. i teknologifag, så har statistikken vist at det er litt større sjanse for at jenter enn gutar gjer den overgangen. Så det høyrest kanskje positivt ut, men fordi det er så ekstremt få jenter som studerer teknologifag i utgangspunktet, er det eigentleg for seint å sette inn tiltak når dei er studentar.

Det seier Hilde G. Corneliussen, som er forskar ved Vestlandsforsking og særleg studerer problemstillingar knytta til kjønn og teknologi.

Les heile saka på Kifinfo