Kulturlivet demonstrerer foran Stortinget

En usaklig nedstenging

Etter at kulturlivet ble stengt ned for tredje gang i desember har kulturlivet fått nok. De mener det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for regelen om antallsbegrensing, og heller ikke støtteordninger som garanterer for sektoren.

– Kulturlivet er blitt til symbolpolitikk for regjeringens handlekraft. Vi er de første arenaene som stenges ned og de siste som blir åpnet opp, uten at det foreligger smittefaglig grunnlag som tilsier at det er mer fare for smitte hos oss enn hos andre. Det er nok nå. Vi kan ikke lenger bære byrden for manglende helse- og sykehuskapasitet i dette landet, sier Jæger.

Kulturarrangementer må likebehandles med andre virksomheter

Bransjen har hentet inn informasjon fra de største kulturarenaene i Norge, som viser at det i løpet av 22 måneder har vær 39 koronatilfeller på 3200 arrangementer med 900 000 publikummere, med 0 videresmittede. Nå ber en samlet bransje om at deres arrangementer blir likebehandlet med praksisen for varehandel, museer og biblioteker, hvor det er opp til den enkelt virksomhet å fastsette hvor mange personer som maksimalt kan være til stede i lokalene, beregnet ut fra lokalenes størrelse og utforming.

– Det gir ikke mening at det skal være mindre smittefarlig å gå på bar, enn å sitte i en stor teatersal med utmerket ventilasjon og munnbind. Erfaringene hittil har vist at vi er svært gode på publikumshåndtering og smitteverntiltak. Det betyr at regjeringen bør vise oss den samme tillitten, som bibliotekene, museene og varehandelen får. Kulturarrangementer må likebehandles med andre virksomheter, sier Jæger.

Kompensasjonsordningen må rettighetsfestes

Samtidig som støtteordningene for det tradisjonelle næringslivet er rettighetsfestet og fleksible, er støtteordningene for kulturlivet fastlåste og skjønnsmessige. Det betyr at det er helt vilkårlig og usikkert hvorvidt koronarammede kulturbedrifter faktisk får dekket noe av omsetningssvikten.

Dersom det er for mange aktører som søker på ordningen, må alle akseptere å få deres andel av eventuell tildeling kollektivt redusert. I tillegg skal søknadene skjønnsmessig vurderes etter kriterier som ofte ikke har vært med i utformingen av et arrangement dersom det ble planlagt før reglene kom på plass.

– Støtteordningene for kulturlivet er styrt av en iboende mangel på næringslivsforståelse. Ingen har fått så mye som en krone siden nedstengingen i midten av desember 2021, og ingen vet når eller om pengene kommer i 2022. Det gjør det helt umulig å stole på ordningen, sier Atle Halstensen, medeier og kunstnerisk leder i Scenekvelder.

– Resultatet av denne nedstengingen er at vi mister tusenvis av arbeidsplasser, talenter og kompetanse går tapt, og publikum uteblir i lang tid fremover fordi de urettmessig tror det er farlig å gå på forestilling. Nå må regjeringen legge frem en helhetlig plan for å ta oss gjennom det som forhåpentligvis er den siste krisen i fortellingen om covid-19, sier Halstensen.