Kronikk: Se til bonden!

Av Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri

Vi legger snart bak oss et rekordår for norsk landbruk. Rekord egentlig i begge ender av skalaen. Kostnadene til den norske bonden har aldri vært høyere. Det har heller ikke jordbruksoppgjøret. På samme tid har den norske bonden levert da vi trengte det som mest. Det er mange år siden vi hadde en kornhøst som i år. Norskandelen i matmelet ender trolig på rundt 80%, noe som er rekordhøyt.

Litt enkelt sagt, men jeg tør hevde julekakene vi spiser i år er norskere enn på lenge.

Flere steder rundt om i verden er kaos dessverre blitt den nye normalen. Den norske bonden er viktigere enn noen gang. Norsk matproduksjon har en avgjørende betydning. Matsikkerhet og beredskap er ord som har fått nytt innhold som følge av krigen i Ukraina. Den beste beredskapen vi kan ha er så høy matproduksjon som mulig, men den må samtidig være lønnsom og bærekraftig.

Del av løsningen

I 1942 holdt president Roosevelt talen med de udødelige ordene «Look to Norway». Ifølge den nyeste FN-rapporten for menneskelig utvikling har Norge vært rangert av FN som best i klassen på utvikling nesten hvert år siden 1997. I rapporten som kom i høst har vi bare Sveits foran oss på listen. Det er god grunn til fortsatt å si «Look to Norway».

Her hjemme synes jeg det er på sin plass å låne uttrykket til Roosevelt når vi snakker om landbruket. Det er på tide med følgende oppfordring: Se til bonden!

Landbruket blir ofte nevnt når det snakkes om utfordringer for klimaet og det grønne skiftet. Metan fra storfe, diesel, jordpakking og karbon. Ja, landbruket er en del av problemet. Samtidig kommer vi ikke bort fra landbruket så definitivt også er en stor del av løsningen. Det er ikke uten grunn at staten og landbruket inngikk en egen klimaavtale i 2019. Året etter ble denne videreført i Landbrukets klimaplan med konkrete satsningsområder.

Samfunnskritisk rolle

De to første bærekraftmålene til FN handler om å utrydde sult og fattigdom. Landbruket og bonden spiller en avgjørende og samfunnskritisk rolle for sikker matforsyning. Å drive gård og produsere mat er på mange måter den enkleste formen for bærekraft. Det handler om å drive lønnsomt og langsiktig. Her hjemme har vi alle et etisk og moralsk ansvar for å utnytte våre knappe jordbruksarealer til å produsere så mye og så god mat som mulig. Slik unngår vi å presse opp prisene og redusere tilgjengeligheten for land som har mindre å rutte med enn oss.

Det norske landbruket er i verdenstoppen i bruk av teknologi. På grunn av vårt særegne klima og arealgrunnlag, er matprodusentene i Norge stadig på jakt etter nye og bedre løsninger for å sikre trygg og sunn mat. Vi er bedre enn i går, men ikke like bra som i morgen. Den norske bonden er langt framme i skoa for å drive så bærekraftig som mulig. Dette mener vi det er på tide å hedre.

Felleskjøpet skal derfor i 2023 for første gang dele ut Landbrukets bærekraftpris. Vi skal hedre god agronomi og godt dyrehold. Vi vil løfte fram både små og større tiltak den norske bonden gjør for klimasmart og bærekraftig landbruk. Det trenger ikke å være den store investeringen. Det kan likegodt være Reodor Felgen-løsningen. Du kan nominere din kandidat på Felleskjøpets nettsider.

Jeg gleder meg til å sitte i juryen til Landbrukets bærekraftpris, som skal deles ut på årsmøtet i Felleskjøpet i april.

Gode tiltak fram i lyset

Rundt om i landet vårt gjør bonden stadig nye grep for å forbedre drifta, produsere mer mat som vi får på bordet. Stadig flere bønder tar i bruk svært avansert GPS-teknologi når de setter seg i traktoren. Dette gir bedret presisjon ved såing, gjødsling og høsting. I tillegg reduseres bruken av energi og innsatsfaktorer.

Eller det settes fokus på de mindre grepene. Redskapen optimaliseres til det ytterste. Det samme gjelder lufttrykket i traktordekkene. Vi tar vare på det vi har, slik at det vi bryr oss om blir enda bedre i morgen. Likevel er det mange gode tiltak som ikke kommer ikke fram i lyset. Dette ønsker vi å gjøre noe med gjennom Landbrukets bærekraftpris.

Snart skal vi sette tennene i ribbe og pinnekjøtt, og kose oss med julekaker norskere enn på mange år. Når du sitter med munnen full av sprø svor, og tannpirkeren jobber på høygir etter pinnekjøttmiddagen: Send en liten hyllest til den som har produsert maten og råvarene for deg. Se til bonden!