Kronikk: Redningsselskapets frivillige innsats er gull verdt

Av Rikke Lind, generalsekretær i Redningsselskapet 

Med tidenes båtsommer bak oss, har vi i Redningsselskapet nok en gang erfart hvor viktig vi er for båtfolket og beredskapen langs verdens nest lengste kyst. 4600 oppdrag, siden begynnelsen av mai til utgangen av august, er en økning på 30 prosent sammenlignet med fjoråret.  Igjen har våre mannskaper stått på døgnet rundt for å trygge sommeren for alle de nyfrelste og erfarne båtbrukerne som i sommer har tatt Norges-ferie.  

930 av disse mannskapene er frivillige menn og kvinner som legger ned tusenvis av timer hvert år for at alle vi andre kan ta fri med vissheten om at Redningsselskapet passer på.  

930 menn og kvinner som bruker mange timer på krevende kurs og opplæring, før de kan gå ut på en redningsskøyte. Det stilles strenge krav til en operativ frivillig. Årlig tilbyr vi grunnkurs, påbyggingskurs og faglige oppdateringer til de av våre som ønsker å «stige i gradene» om bord. Det betyr nye timer, nye utfordringer, nye investeringer for å skape en frivillighet som fremstår profesjonelle og troverdig i alt sitt virke.  

930 menn og kvinner som hver dag, hele året står på en vaktliste for å gjøre hverdagen din og min på sjøen tryggere. De redder liv, de berger båter og de støtter. De har smilet med seg når de forlater sin egen familie for å lete, redde, hjelpe eller trøste andre.  

Vi kjenner våre kapasiteter. 52 redningsskøyter fordelt langs hele Norges kyst redder hvert år mange liv. I fjor reddet vi 21 liv, 17 av disse ble hentet opp fra en kritisk situasjon av frivillige mannskaper. 26 av disse redningsskøytene har frivillig mannskap. 

Med jevne mellomrom lar vi andre kikke oss i kortene for å få en oversikt over hva vi bidrar med for kystnasjonen Norge. I den nylig fremlagte rapporten er Redningsselskapets arbeid verdsatt på to måter. Først er effekten av vår samlede virksomhet sannsynliggjort til to milliarder kroner gjennom vårt virke forå redde liv, berge verdier og forhindre miljøskade.  

For første gang har MenonEconomics også gjort en vurdering av den samfunnsnytten vi bidrar med. Dette er sannsynliggjort til en milliard kroner.  Det er i denne siste vurderingen frivillighetens bidrag er verdsatt til 200 millioner, det vil si hele 283 årsverk. 

I den forbindelse glemmer vi heller ikke de cirka 1000 frivillige som hvert år gjør en betydelig innsats på land. De utgjør en dedikert gjeng unge og gamle som blant mange oppgaver bemanner sommerskoler, driver med drukningsforebygging og sjøvett, og sørger for at tusenvis av barn får kjøre Elias. 

Statsminister Erna Solberg sa det flott i en kronikk i Redningsselskapets magasin for en tid tilbake, hvor tittelen var «På lag med frivilligheten»:  

«Kysten er livsnerven i det norske samfunnet og utgangspunktet for store deler av verdiskapingen. Nesten 90 prosent av befolkningen bor mindre enn 10 km fra kysten. Fiskerinæringen, skipsfarten, olje- og gassvirksomheten og oppdrettseventyret tar alle utgangspunkt i ressursene i havet og de kunnskapene og ferdighetene som kystbefolkningen har utviklet. De virkelystne og eventyrlystne i dette landet har nesten alltid sett ut mot havet. Derfor kjennetegnes kystnæringene mer av gründerånd, privat initiativ og internasjonalt utsyn enn mange andre næringer. En svært viktig grunnpilar for våre næringer langs kysten er vår beredskap og sikkerhet. Langsiktige rammevilkår fra staten kan legge til rette for mer innsats og økt kompetanse hos mange organisasjoner. Redningsselskapet har vist at dette gjelder for hele landet, fra by til bygd.» 

Hvis vi mener noe med å opprettholde denne formen for dugnadsinnsats, så er det viktigere enn noen gang at politikere er med å verdsette innsatsen. At de anerkjenner at det koster å drive denne formen for frivillighet. Redningsselskapet holder full fart forover. Våre frivillige skal føle at vi er takknemlige for at de gir alt og litt til. Nå blir det opp til politikerne både lokalt og nasjonalt å verdsette denne innsatsen på vegne av landet vårt, på vegne av oss alle .