Kronikk: Den nye dugnaden som angår oss alle

Av Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri

Vi står midt i en samfunnsutvikling med voldsom prisvekst. USA, verdens største økonomi, har skyhøy inflasjon og prisene steg med 8,2 prosent i september. Stiger det i USA, ja, så stiger det her også.

I Norge legger vi bak oss en fantastisk kornhøst, hvor vi kan komme opp mot rekordhøye 80 prosent norskandel i matmelet. Kornbonden gjorde det lett for folket å velge norsk denne høsten. Likevel gjør vi det fortsatt altfor sjelden.

I stedet for å spise norske havregryn til frokost, dytter vi i oss importerte frokostblandinger. Gjerne formet som en ring, pute eller bokstaver. Jeg nevnte prisstigningen i starten. Du visste det kanskje allerede, men prisen på disse blandingene ligger gjerne på 130-140 kroner kiloen. På samme hylle i butikken finner du norskproduserte havregryn til rundt 20 kroner kiloen

Bake selv eller baguette?

Snakk om kinderegg! Vi kan velge norsk, vi kan velge sunt, og vi sparer penger. Likevel er det altfor mange av oss som ikke gjør det.

Dagligvarekjedene kunne sikkert gjort det enda enklere for oss forbrukere å velge norsk, men da hadde de kanskje ikke hatt like store overskudd på bunnlinja. Det får bli en annen debatt.

Jeg må ta et eksempel til: Et kjapt nettsøk gir oss et hav av oppskrifter på kornprodukter vi kan bake selv – med ingredienser av høy kvalitet og den nevnte rekordhøye norskandelen. I stedet legger vi storpakninger med halvstekte baguetter i handlekorga. Dette er produkter innpakket i plast som har reist halve Europa rundt før de havner i stekeovnen vår. Sammenligningen i pris og næringsinnhold her overlater jeg til deg selv å gjøre, men jeg kan love at noen øyebryn blir hevet.

Matsvinn

Ifølge Matsentralen kaster vi 450 000 tonn spiselig mat i året. Husholdningsleddet står for nesten halvparten av dette. Fordelt ut på hver og en av oss utgjør dette 84,7 kilo mat per nordmann. Det er store mengder, store summer, og ta det med ro: Vi er ikke unike. FN har estimert at en tredjedel av all mat som produseres i verden ikke blir spist.

Hva kan vi gjøre for å få skuta på rett kurs? Jeg tror vi kommer langt om vi alle bruker litt mer sunn fornuft. Frokostblandingene og baguettene var to av veldig mange eksempler.

Ta vare på

Felleskjøpet har i år staket ut en ny kurs med en ny visjon: «Sammen tar vi vare på jorda, dyra og framtida». Smak litt på ordene, og spesielt «ta vare på». Tenk om vi alle hadde klart å flytte «ta vare på» litt lenger fram i bevisstheten vår i hverdagen? I alt vi gjør. Da kaster vi ikke den halve kjelen med poteter etter middagen. Eller melka i kjøleskapet som har gått over dato. Potetene steker vi til kveldsmat eller neste middag. Melka går i brødet vi baker selv – i stedet for de franske baguettene i plast.

Da kunne vi hentet fram kinderegget igjen, og vi kunne lagt på miljøgevinsten i tillegg.

Jeg går også ofte i importfella, og jeg kaster altfor mye mat. Den nye visjonen i Felleskjøpet har derimot gjort meg litt mer bevisst. Jeg håper du også blir det.

Dugnad er arbeid til felles beste. Å ta vare på jorda, dyra og framtida er den viktigste dugnaden, og den inkluderer oss alle. Blir du med?