Krever likestillingskompetanse i svensk akademia

Av: Eivind August Westad Stuen, Kifinfo

Helt fra 2016 har professor Helen Peterson og dosent Birgitta Jordansson undersøkt arbeidet med likestilling i høyere utdanning i Sverige.

Da kom den svenske regjeringen med et nytt oppdrag til svenske læresteder for høyere utdanning. Svikten i likestilling ble betonet, og lærestedene fikk om lag seks måneder til å skrive en plan for hvordan de skulle jobbe med likestilling de neste tre årene, altså fra 2017 til og med 2019.

I sammenheng med dette fikk de to forskerne midler til prosjektet «Att översätta politik till praktik». De ønsket å følge arbeidet med å sette likestillingsplanene ut i livet, hvordan de forskjellige lærestedene tolket oppdraget og hvordan de organiserte veien fra politiske beslutninger til praksis ved lærestedene.

‒ Planene skulle beskrive hva lærestedene måtte gjøre og hvilke tiltak de skulle sette inn, forklarer Peterson, som også besøkte og intervjuet 14 læresteder sammen med Jordansson.

Resultatet av forskningen har blitt en serie artikler og en bok.

Store forskjeller mellom lærestedene

Nylig ble artikkelen «Managing and leading gender equality change in academia» publisert som en del av boka Research Handbook on Academic Careers and Managing Academics.

‒ Vi har sett store forskjeller mellom lærestedene, forklarer Jordansson.

‒ Enkelte er veldig tydelige på hva de vil gjøre. Mange har sett at det ikke bare handler om enkeltindivider og statistikk, men også forankring i kunnskap om likestilling. Da handler det mer om kultur og struktur ved lærestedene.

‒ Andre har definitivt ikke hatt den inngangen, men snarere sett det som et arbeid med individuelle kvinner. Disse har satt søkelys på kvantitative mål som eksempelvis andelen kvinner og menn i ulike posisjoner.

Kultur viktigere enn tall

Jordansson påpeker at enkelte institusjoner er opptatt av arbeidet med like vilkår, men velger å ikke ta tak i hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Disse lærestedene viser til kjønnsbalanse i ansettelser, heller enn å se på hvorfor de har utfordringer med likestilling i utgangspunktet.

Retorikken rundt likestilling leder fort til papirprodukter og blir en byråkratisk oppgave:

‒ Det er for eksempel mange tall om kjønnsbalanse man kan trekke frem i rapporter. Men det er i handling det sier stopp når man støter på de uformelle strukturene, sier hun.

Peterson understreker at det ikke nødvendigvis er lett å måle likestilling objektivt. Det er mulig å se på statistikk over hvor mange kvinner og menn det er i ulike posisjoner innenfor ulike disipliner, men det er også snakk om et langsiktig arbeid.

‒ Det handler fremfor alt om kulturer og hvordan de endres, men organisasjonskulturer og kollegiale normer og vurderinger er vanskeligere å måle, sier hun.

Les hele saken hos Kifinfo