Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Krevende snøskredforhold i hele landet

Del

I det meste av landet har vi nå en skummel situasjon med vedvarende svake lag. Snøskredfaren ligger på 2 - moderat skredfare, men selv om faregraden er moderat kan det gå skred. Utfordringen er at det er vanskelig å vurdere hvor du kan løse ut skred.

Skytende sprekker og drønn i snøen er de vanligeste tegnene på at det er vedvarende svake lag som du kan påvirke i snødekket. Foto: Regobs / Øyvind Salvesen
Skytende sprekker og drønn i snøen er de vanligeste tegnene på at det er vedvarende svake lag som du kan påvirke i snødekket. Foto: Regobs / Øyvind Salvesen

De utfordrende forholdene skyldes et vedvarende svakt lag av kantkorn. Over hele landet har det den siste tiden blitt rapportert om mange skredhendelser og faretegn, som drønn og skytende sprekker i snødekket. Det gjelder også utenfor de ordinære varslingsregionene.

Nå derimot er snødekket «stille», med mindre faretegn og forholdene kan tilsynelatende framstå som trygge. Det er nå det er fort gjort å bli lurt. Det svake laget er også mulig å fjernutløse. Du kan stå i flatt terreng og løse ut skred i bratt terreng rundt deg

– For å være helt trygg er det beste rådet jeg kan gi, unngå terreng som er brattere enn 30 grader og hold god avstand til utløpsområder for skred. Det finnes heldigvis mange fine turer som gir flotte skiopplevelser i mindre bratt terreng, sier snøskredvarsler i NVE Andreas Haslestad.

Vedvarende svake lag er vanskelig å håndtere og vurdere. Det er ikke mulig å se med det blotte øyet, men må undersøkes ved å grave ned i snøen.

Vær oppmerksom i glissen skog, åpne områder og i skoggrensen

I og omkring skoggrensen må du være spesielt oppmerksom. Her er fokksnøen myk nok til at du kan påvirke det svake laget. Det er også her det har vært flest rapporter om skred og drønn i snødekket den siste tiden. I høyfjellet har fokksnøflakene blitt så harde at det er færre steder du kan løse ut skred.

– I områder der fokksnølaget er mykt eller tynt er det lettest å løse ut skred, og det er krevende å vurdere hvor det er trygt. I skogen tar vinden mindre, og fokksnø legger seg i mindre grad over det svake laget. Vær likevel oppmerksom i glissen skog, åpne områder og når du nærmer deg skoggrensa, sier Haslestad

Hva er kantkorn?

Kantkornet snø dannes ved store temperaturforskjeller i snødekket, ved skikkelig flott og kaldt vintervær. I januar har vi hatt perioder med det i hele landet og utbredelsen er derfor stor. Vind og nysnø den siste tiden har lagt seg som et flak med fokksnø over det svake laget.

Snøskredfaren er størst når uværet står på og i tiden rett etterpå, mens den ferske fokksnøen fremdeles er ustabil. Etter hvert stabiliserer fokksnøen seg og flere steder ligger den som en bro over det svake laget. Det er fremdeles mulig å utløse snøskred, men utfordringen nå er at det er få skredtegn, som drønn og skytende sprekker, å gå etter.

Kantkornet snø er et vedvarende svakt lag, det vil ikke forsvinne av seg selv i løpet av kort tid.

– Det kan bli nødvendig å ta hensyn til dette kantkornlaget i lang tid, ved ferdsel i og nær bratt terreng. For å ødelegge det må det skikkelig mildvær til, slik at hele snødekket blir vått, sier Haslestad.

Les mer om hvordan du kan ta trygge valg på snøskredskolen.

*******

Følg med på oppdaterte snøskredvarsler på varsom.no 

Motta varsler på SMS og/eller e-post (gratis)

Følg oss på Twitter og Facebook

Varsom er en tjeneste levert av Norges vassdrags- og energidirektorat, i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt. Målet er å hindre tap av liv og verdier knyttet til flom, snø-, jord- og fjellskred og isforhold i Norge.

Kontakter

Snøskredvarslingen (NVE):
Telefon: 488 80 100, mellom klokken 07-20 alle dager, ikke SMS
E-post: snoskredvarsling@nve.no

NVEs pressetelefon: 489 97 667

Bilder

Skytende sprekker og drønn i snøen er de vanligeste tegnene på at det er vedvarende svake lag som du kan påvirke i snødekket. Foto: Regobs / Øyvind Salvesen
Skytende sprekker og drønn i snøen er de vanligeste tegnene på at det er vedvarende svake lag som du kan påvirke i snødekket. Foto: Regobs / Øyvind Salvesen
Last ned bilde

Lenker

Om Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Middelthuns gate 29
0368 Oslo

09575http://www.nve.no

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte Noregs vatn- og energiressursar. NVE varetek også dei statlege forvaltningsoppgåvene innan skredførebygging. NVE skal sikre ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje ei effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystem og hjelpe til ein effektiv energibruk.

Følg saker fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom