Kostråd med ungdommelig vri

- Prosjektet Sunn ungdomsmat har bidratt til viktig innsikt om ungdomsmålgruppen. Ungdom i alderen 13 – 16 år er i en viktig brytningsfase, der de skal etablere egne vaner, sier Guttorm Rebnes, Direktør i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Prosjektet Sunn ungdomsmat

Hvert år brukes det millioner av kroner på holdningskampanjer mot unge, men resultatene er varierende, for det å kommunisere med ungdom er vanskelig.

De siste tre årene har Opplysningskontoret for frukt og grønt, sammen med de øvrige opplysningskontorene i landbruket og Norges Sjømatråd, jobbet aktivt med landets ungdomsskoleelever gjennom prosjektet «Sunn ungdomsmat»[1]. Målet har vært å påvirke 13-16-åringer til å spise sunnere mat i skolehverdagen, samt å gi dem en økt forståelse av Helsedirektoratets kostråd.

I løpet av en treårs-periode har «Sunn ungdomsmat» gjennomført tre konkurranser: NM i lunsj, Lag din egen lunsj-reklame og Lag din egen lunsj- oppdrag kostråd. Alle konkurransene har som navnene tilsier hatt skolelunsjen i fokus, og eleven har blitt utfordret både med praktiske, teoretiske, digitale og kreative oppgaver. Som drivere av konkurransen har populære influensere blitt hentet inn.

Influenserene har hatt en viktig rolle for å engasjere, men påpeker også at foreldrene har en viktig rolle for ungdoms kosthold i forhold til hva som kjøpes inn til maten som tas med hjemmefra.

Konkurranse engasjerer

Konkurranser for å engasjere ungdommen har vært prosjektets viktigste virkemiddel. Konkurransene har vært frontet av ledende influensere, noe som har vært en svært vellykket strategi. I løpet av de tre årene prosjektet har pågått har 36 prosent av alle landets ungdomsskoler og til sammen 60 000 ungdommer deltatt. Av de som har deltatt er det betydelig flere som sier de spiser mer i tråd med kostrådene enn de som ikke har deltatt.

#Merav det som er bra for oss

Ifølge Helsedirektoratet bør man spise mer grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. 87 % av ungdomsskoleelevene har oppfattet at Helsedirektoratet anbefaler 5 om dagen.

Undersøkelsen Opinion har foretatt viser at 6 av 10 ungdomsskoleelever mener det er viktig å spise fem porsjoner frukt og grønt hver dag, og av de som har deltatt i konkurransen er det også 4 av 10 som mener at de faktisk spiser 5 om dagen. Det er en større andel enn resten av befolkningen, der bare 24 % [2]oppgir at de spiser minst den anbefalte mengden frukt og grønt hver dag. Potensialet er med andre ord stort.

Det er i tillegg flere som har fått kunnskap om kostrådene som helhet. I 2020 sier 59 prosent av jentene og 48 prosent av guttene at de kjenner til kostrådene, mot henholdsvis 45 og 36 prosent i 2018. I tillegg oppfatter 73 prosent at et godt kosthold er viktig for å minske risikoen for sykdom senere i livet, i 2018 var andelen kun 55 prosent.

Idoler inspirerer

71 prosent av unge mellom 15 og 25 år bruker YouTube regelmessig og halvparten av disse bruker tiden på videokanalen til å følge sine idoler. Gjennom influenserne har ungdom snakket til ungdom på Youtube og Snapchat, på ungdommens egne premisser, uten pekefingermentalitet og på ungdommens eget språk. Det har vært viktige suksessfaktorer for motivasjon og deltakelse i konkurransene.

Ungdommens egne kostråd

Nettopp ungdommens eget språk var temaet for årets konkurranse, Lag din egen lunsj- oppdrag kostråd. Med utgangspunkt i Helsedirektoratets 12 kostråd ble ungdomsskoleelevene utfordret til å gjøre språket i kostrådene mer tilpasset sin egen aldersgruppe.

«5 om dagen - digg for magen – energien varer hele dagen»

Slik valgte ungdommene å tolke kostråd 3, som i originalversjon lyder: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Til topps i hele konkurransen gikk elever fra Møre Ungdomsskole i Ålesund med denne versjonen av kostråd nummer èn om viktigheten av et variert kosthold: ««Den som spiser variert blir premiert med en sunn kropp som funker topp!».

Ungdommens komplette kostråd ble overlevert til statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Guri Melby.

Veien videre

Prosjektet «Sunn Ungdomsmat» er et godt eksempel på at det nytter å påvirke ungdom i retning av et bedre kosthold, men jobben er langt fra gjort. Med erfaringene og innsikten som er oppnådd gjennom «Sunn ungdomsmat» jobbes det nå med muligheter for videre samarbeid og en eventuell videreføring av prosjektet.

- Det er i butikken valgene tas og prosjektet har vært i dialog med matvarebransjen. De kan bidra til å bedre handlesituasjonen i tråd med et sunnere kosthold. Ved å gjøre gode løsninger tilgjengelig i butikken, kan flere fristes til å ta et sunt og god valg, konkluderer Rebnes.

[1] Prosjektet Sunn ungdomsmat har vært finansiert av Gjensidigestiftelsen. For mer informasjon se https://www.sunnungdomsmat.no/

[2] Kilde: 5 a day Europe – Opplysningskontoret for frukt og grønt.