Konkursfrykten øker blant bedriftene

Det viser en ny forventningsundersøkelse gjennomført av Kantar på vegne av SpareBank 1 Østlandet*. Størst fall er det i forventningene til lønnsomhet og investeringer fremover, men også forventningene til omsetning, etterspørsel og antall årsverk er lavere enn for et halvår siden.

- Bedriftene merker nok nå tydeligere at etterspørselen fra forbrukerne er lavere, i tillegg til at kostnadspresset er høyt. Nasjonalregnskapstallene fra SSB viser klart at forbruket dabber av. Da vil bedriftene i større grad slite med å ta ut høyere kostnader i form av økte priser. Samtidig er det verdt å merke seg at bedriftene samlet sett er nøytrale til antallet årsverk fremover. Det tyder på relativt moderate endringer i sysselsettingen fremover, til tross for økt press på bedriftenes lønnsomhet, sier sjeføkonom Bjørn-Erik Røhne Orskaug i SpareBank 1 Østlandet.

Varehandelen og bygg/anlegg er de mest negative bransjene, mens industrien og privat tjenesteyting er de minst pessimistiske.

Økt konkursfrykt

14 prosent av bedriftene er i stor grad bekymret for konkurs.

- Konkursfrykten blant bedriftene har doblet seg sammenlignet med et halvår tilbake. Selv om vi ikke skal krisemaksimere, er det helt tydelig at flere bedrifter kjenner at det er strammere enn før. Kostnadene har forverret seg betydelig for veldig mange, samtidig som rentene har økt og etterspørselen ser ut til å butte, sier Orskaug.

6 av 10 bedrifter svarer de har en romslig eller balansert økonomi. 3 av 10 beskriver den som trang, mens syv prosent oppgir at den er kritisk.

Økte personalutgifter, strøm og svak krone bekymrer

Over halvparten av bedriftene i undersøkelsen sier de bekymrer seg over økte personalutgifter. Det er en kraftig økning fra fjerde kvartal 2022.

- I tidligere undersøkelser har bedriftene vært relativt lite bekymret for personalutgifter. Denne undersøkelsen ble gjort samtidig med at en rekke lønnsforhandlinger ble sluttført. Svarene tyder på at kostnadspresset for bedriftene treffer bredere enn tidligere, sier Orskaug.

Høyere strømpriser og den svake kronen bekymrer også mange. Godt over 4 av 10 bedrifter er bekymret for valutakursen.

- Eksportbedriftene tjener godt på den svake kronen, mens mange andre bedrifter opplever den svake kronen som en utfordring. Deler av forventningsnedgangen blant varehandelsbedriftene kan nok settes i sammenheng med den svake kronekursen, sier Orskaug.

Til tross for videre renteøkninger fra Norges Bank, holder bekymringene for økte renter seg relativt stabile. Bekymringene for råvaretilgang og leveransetider fortsetter å falle.

Forbrukernes forventninger har stabilisert seg, noe mindre pessimisme rundt egen økonomi

Forbrukernes forventninger er på omtrent samme nivå som for et halvår siden. Samtidig er synet på egen økonomi på vei oppover igjen, selv om det fortsatt er på den negative siden. 

- Det kan se ut som om folk har tatt innover seg «sjokket» og begynner å tilpasse seg en ny økonomisk hverdag med høyere levekostnader. Samtidig svarer 6 av 10 at de er bekymret over at matvareprisene skal fortsette å øke. Mange er naturlig nok også bekymret for høye strømpriser, sier Elisabeth Landsverk, privatøkonom i SpareBank 1 Østlandet.

Bekymringene knyttet til økte renter stiger blant forbrukerne.

- Renteøkningene begynner å merkes, samtidig som Norges Bank har varslet at renta skal ytterligere opp fremover, sier Landsverk.

Færre har en romslig økonomi

De siste to årene er trenden ifølge undersøkelsen at flere forbrukere har fått en trangere økonomi, og færre en romslig økonomi. Antallet som anser sin økonomi som kritisk har holdt seg stabilt lavt på to til tre prosent.

- De fleste klarer seg fortsatt bra, og 7 av 10 svarer at de har en balansert eller romslig økonomi. Men det er klart at stadig flere kjenner de økte levekostnadene. For to år siden – før økningen i strømprisene og mens rentene var på svært lave nivåer – svarte 44 prosent at økonomien var romslig. Nå har andelen falt til 18 prosent, noe som tilsier at mange har brukt opp sparebufferen fra pandemien, sier Landsverk.

- Dersom man ikke har kontroll på økonomien eller opplever utfordringer, er det lurt å bruke tid på å sette opp et ordentlig budsjett. Da får du bedre oversikt over alle kostnadene og kan lettere se hvor du kan kutte, råder hun.

Flere vil stramme inn

7 av 10 forbrukere i undersøkelsen sier at de vil spare inn på et eller flere områder fremover. Flest vil stramme inn på restaurantbesøk, take away, kleskjøp og ferieturer.

- Folk tar grep og justerer forbruket sitt. Det som rammes først er typiske «luksusgoder» som å gå ut og spise, dyre ferieturer, nytt utstyr og lignende. Vi ser også at planene om å gjøre større innkjøp som bil, båt og lignende fortsetter å ligge et godt stykke under hva det var før 2022, sier Landsverk.

*Om undersøkelsen:

Forventningsundersøkelsen kartlegger grad av optimisme på ulike nøkkelindikatorer for økonomisk utvikling, samt andre aktuelle temaer.

Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar for SpareBank 1 Østlandet i siste halvdel av mai blant et representativt utvalg på 1 040 privatpersoner og 934 bedrifter på Østlandet.

Flere resultater, tidsserier og grafer i vedlagte pdf.