Kompetansekrise i bedriftene: - Regjeringen må på banen

- NHOs kompetansebarometer bekrefter det vi har visst lenge. Mangelen på kompetanse innen særlig teknologi- og ingeniørfag er et stort problem for norsk arbeidsliv. Bedriftene får ikke tak i folkene de trenger til å gjøre jobbene. Politikerne må nå begynne å ta dette problemet på største alvor og satse langsiktig for å øke rekrutteringen til de fagområdene der arbeidslivet skriker etter kompetanse, sier president Lars Olav Grøvik i Tekna.  

Ifølge NHOs undersøkelse har 44 prosent av bedriftene et udekket behov innen ingeniør- og tekniske fag, hele 22 prosent oppgir at de har et stort udekket behov. Like mange bedrifter oppgir at de har et udekket behov innen IKT-kompetanse.  

NHOs kompetansebarometer bekrefter Teknas egen kompetanseundersøkelse blant kommunene fra høsten 2022. Den viste at 55 prosent av kommunene hadde opplevd å ikke få besatt stillinger som krever høyere utdanning innen teknologi- eller realfag.  

Tekna organiserer over 99.000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknologi og naturvitenskap.  

Må prioritere IT sikkerhet 

Tekna har i mange år påpekt behovet for mer kompetanse innen IT-sikkerhet på norske arbeidsplasser. NHOs undersøkelse bekrefter at det er et stort behov for dette. Litt under halvparten av bedriftene i undersøkelsen svarer at de har mer behov for digital sikkerhet.  

Teknamener det er helt nødvendig at myndighetene legger friske midler på bordet for å utvikle korte kurs og praktisk opplæring til bruk på arbeidsplassene, og understreker samtidig at det er den avanserte kompetansen som bidrar til utvikling av IT-sikkerhet.  

- Det er derfor viktig å prioritere master- og doktorgrader inn i mobiliseringen av økt kompetanse innen IT-sikkerhet, sier Grøvik.  

Grønn omstilling skriker etter kompetanse 

Over 50 prosent av bedriftene i NHOs undersøkelse svarer at de har behov for informasjons- og datateknologi, i tillegg til ordinær ingeniør kompetanse, som følge av den grønne omstillingen de skal gjennom de neste sju til ti årene. 

- Dette viser at etterspørselen etter teknologi og realfag kommer til å øke de neste årene dersom vi skal klare å gjøre de nødvendige endringer vi som samfunn må gjennom som del av det grønne skiftet, sier Lars Olav Grøvik.  

Tekna etterlyser en tydelig satsing på teknologi- og realfag gjennom hele skole- og utdanningsløpet. Dessverre ser vi at regjeringens politikk går i feil retning. 

Tekna advarer mot at avgjørelsen om å innføre skolepenger for utenlandsstudenter fra høsten vil svekke rekruttering av studenter til studieprogram som er viktige for norsk arbeidsliv.

- Vi trenger en regjering som satser på teknologi og realfag. I stedet går regjeringen feil vei og svekker disse studietilbudene ved å innføre studieavgift for utenlandsstudenter. Mange studieretninger innenfor disse fagområdene trues av nedleggelse når de utenlandske studentene forsvinner, sier Grøvik.  

Vi trenger flere studenter i teknologi og realfag, men for å få til det er det helt nødvendig med også flere vitenskapelig ansatte ved de høyere utdanningsinstitusjonene. I statsbudsjettet for neste år etterlyser Tekna en opptrappingsplan og en rekrutteringsstrategi for å sikre tilstrekkelig vitenskapelig ansatte. Tekna etterspør også bedre rammevilkår for ingeniør- og teknologiutdanningene hvor langsiktig finansiering er på plass.  

Trenger en nasjonal satsing 

Tirsdag 14. februar lanserte Tekna, NITO, Abelia, IKT-Norge, Fellesforbundet og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering den nye realfagsatsingen, «STEM for fremtiden». STEM viser til den engelske forkortelsen for teknologi og realfag, Science, Technology, Engineering and Mathematics. Målet er å få politikerne på banen og bli med på en langsiktig, nasjonal satsing for å øke rekrutteringen til teknologi og realfagene på alle utdanningsnivåer.  

Tekna mener det er nødvendig med et realfagsløft for å styrke statusen til realfagene i skolen. Det er for seint å satse på realfag på videregående, interessen må vekkes mye tidligere, sier Grøvik