Kommunene kan være nøkkelen til en «tredje boligsektor»

Dagens boligsektor er i stor grad styrt av private utbyggingsinteresser med kortsiktige mål om profitt. En slik organisering bidrar i liten grad til å oppfylle FNs bærekraftmål om bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Seniorforsker Karin Høyland i SINTEF ønsker flere boligløsninger som bygger opp under sosialt inkluderende nabolag og et hverdagsliv med reduserte klimagassutslipp.

– Vi trenger flere tilbud for ulike grupper som faller utenfor det kommersielle boligmarkedet, og vi må prøve ut flere løsninger der vi deler arealer og funksjoner for å sikre mangfold og redusere forbruk, sier hun.

– Det er behov for et pådriverarbeid

Kommunene spiller en helt sentral rolle som planlegger, godkjenningsmyndighet og grunneier. I tillegg er de bestiller, utbygger og eier av kommunale utleieboliger.

Gjennom innovasjonsprosjektet Bopilot har SINTEF og NTNU samarbeidet med blant annet Trondheim kommune om å prøve ut nye arbeidsmåter og samarbeidsmodeller. Målet er at kommunene i større grad skal kunne påvirke boligtilbudet og inspirere til nytenking.

Prosjektet har vært knyttet til pilotprosjekter som viser alternative boligløsninger som legger til rette for et mer klimavennlig og sosialt bærekraftig hverdagsliv.

– Det er behov for et pådriverarbeid for å få en sosialt bærekraftig boligutvikling høyere opp på dagsorden. Vi ser at det er hensiktsmessig å organisere en slik pådriverrolle på tvers av flere enheter og på utsiden av den tradisjonelle «linja» i kommuneadministrasjonen, sier Høyland.

Boligstiftelser kan være viktige for å nå målet

Forskere og kommune har samarbeidet tett mot flere boligstiftelser i Trondheim for å se om de kan bidra til utviklingen av en tredje boligsektor. «Tredje boligsektor» er en betegnelse på boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene. Målet har vært å bidra til flere rimelige utleieboliger med forutsigbare leieforhold.

Her har erfaringene fra Svartlamon boligstiftelse vært viktige. Området har vært et byøkologisk forsøksområde i over 20 år.

– Med utgangspunkt i disse erfaringene, har Boligstiftelsen i Trondheim prøvd ut nye modeller for en tredje boligsektor, med vekt på økt beboerdemokrati og langsiktig leie, i to pilotprosjekter som til sammen utgjør 150 boliger, forteller professor Eli Støa ved NTNU, som har ledet forskningsprosjektet.

Det har blitt sagt at den største utfordringen med hensyn til bolig til sårbare grupper i kommunen er å skaffe varige og trygge botilbud for barnefamilier. I de to pilotene bor det nå over 60 barn.

– Det hadde vært fantastisk om Trondheim kan gå foran og vise hvordan en norsk kommune kan bruke tredje boligsektor til å gi et bredere boligtilbud til innbyggerne, slik at vi får en blandet by med sosialt bærekraftige løsninger, sier byplanlegger Vidar Vollan, som har vært prosjektleder for Bopilot i kommunen.

– Da må vi følge anbefalingene i Bopilot og sette bolig høyt opp på dagsorden, sette oss konkrete mål og jobbe etter en strategi som er godt forankret, understreker han.

Fire anbefalinger til andre kommuner

På grunnlag av prosessene som har vært fulgt gjennom prosjektperioden, har forskerne fire anbefalinger til andre kommuner:

1. Sett boligens betydning for bærekraftig samfunnsutvikling på agendaen.
2. Forankre behovet for å endre boligutviklingen i kommunen.
3. Gi noen et tydelig mandat til å være pådriver, og identifiser aktuelle pådriverroller.
4. Bruk pilotprosjekter som endringsagenter.

Les mer: Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger. Rapport fra forskningsprosjektet Bopilot

Fakta om prosjektet Bopilot

Forskningsprosjektet Bopilot ble til som en reaksjon på de utfordringene som finnes i dagens boligmarked og en frustrasjon hos enkelte kommuner på grunn av manglende muligheter til å påvirke boligutviklingen. Trondheim og Bergen kommune gikk sammen med forskere ved SINTEF Community og Fakultet for arkitektur og design ved NTNU om å etablere et forskningsbasert innovasjonsprosjekt. Norske arkitekters landsforbund og Husbanken har også deltatt som samarbeidspartnere i prosjektet. Forskningsrådet finansierte prosjektet gjennom programmet FORKOMMUNE fra september 2018 til mars 2022.