Klimapanelets 6. hovedrapport: Global oppvarming vises over hele kloden

Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel er tydelig på at global oppvarming kan observeres over hele jordkloden. Dette har gitt store og raske endringer i atmosfæren, i havet, i isdekte områder og i biosfæren på land.

Varmeøkningen viser seg tydelig de siste fire tiårene i tidsperioden fra 1850. De fire siste tiårene har vært varmere enn noe tiår i perioden. Global overflatetemperatur de tjue årene fra fra 2001-2020 var 0,99 °C høyere enn 1850-1900, mens det siste tiåret fra 2011-2020 var 1,09 °C høyere enn 1850-1900. 

Tydelige utslag i ekstremvær

– Rapporten sier mye det samme som før, med en viktig forskjell. Nå viser observasjonene det som modellene før sa, og vi har flere observasjoner, lengre periode og flere metoder, sier Asgeir Sorteberg, professor ved UiB og Bjerknessenteret.

Sorteberg er ekspert i ekstremvær og har vært høringsredaktør for rapporten. 

Økende temperaturer gir tydelige utslag i ekstremværhendelser. Siden forrige hovedrapport fra 2013, er det sterkere bevis for at den økte endringen i ekstremvær skyldes menneskelig påvirkning. Det har blitt mer hetebølger, tørke, ekstremnedbør og tropiske sykloner.

Rapporten sier også at hetebølger har skjedd oftere og er mer intense i de fleste landområder siden 1950, og at det er ekstremt usannsynlig at vi ville opplevd slike hetebølger uten menneskelig påvirkning på klimasystemet (A.3.1) Samtidig er kuldeepisoder blitt sjeldnere.

Siden luften kan holde på mer fuktighet når den blir varmere, blir det mer nedbør sammen med økende temperatur. I Norge kan vi vente flere flomepisoder som følge av styrtregn om sommeren, og regnflommer som følge av mer nedbør.

Hver grad teller

Figuren øverst viser hyppighet og intensitet av ekstreme temperaturhendelser som i gjennomsnitt forekom en gang per 10 år (lengst til venstre) og hvert 50. år (panel til høyre), i tiden før menneskelig påvirkning (1850-1900). Deretter vises hvordan hyppighet og intensitet endres i takt med økende global gjennomsnittstemperatur.

  ­– Med tanke på årets sommer med ekstreme temperaturer målt flere steder, er denne figuren skremmende. Det er målt 48 grader i Hellas i år og 49 grader i Canada. Det er ekstremt, og klarer vi ikke å begrense utslippene, kan slike temperaturer bli mer vanlig, sier Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.

Nytt fra FNs klimapanel er et nyutviklet digitalt atlas over regionale klimaendringer.

Her er verden inndelt i ulike regioner, der det vitenskapelige grunnlaget for observerte og forventede klimaendringer blir presentert for hver region. I tillegg kobles ekstremhendelser, global oppvarming og ulike scenarioer for CO₂-utslipp.

 – Samtidig sier rapporten også at hvert tonn med CO₂-utslipp teller. Klarer vi å begrense oppvarmingen og raskt redusere utslippene til det vi kaller netto null i 2050, er det fremdeles mulig å begrense den globale oppvarmingen til to grader, påpeker Kleiven.

«Netto null» betyr at vi klarer å fjerne like mye CO₂ fra atmosfæren som vi slipper ut.

Fakta:

• FNs klimapanel (IPCC) består av forskere fra hele verden som vurderer eksisterende vitenskap om klimasystemet på jorden. Den sjette hovedrapporten kommer i tre deler, den første som slippes 9. august handler om det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringene.
• Mer enn 700 eksperter fra 90 land - 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport fra FNs klimapanel.
• Den sjette hovedrapporten bruker fem utslippsscenarioer for sine beregninger:
  
  - SSP1-1,9: Veldig lave klimagassutslipp; CO₂-utslippene reduseres til netto null rundt 2050, etterfulgt av netto negative utslipp.
  - SSP1-2,6: Lave klimagassutslipp; CO₂-utslippene reduseres til netto null etter 2050, etterfulgt av netto negative utslipp.
  - SSP2-4,5: Middels høye klimagassutslipp; CO₂-utslippene forblir på dagens nivå fram til ca. 2050.
  - SSP3-7,0: Høye klimagassutslipp; CO₂-utslippene fordobles i 2100.
  - SSP5-8,5: Veldig høye klimagassutslipp; CO₂-utslippene tredobles i 2100