Klimagassutslipp i kommunene går ned

På Miljødirektoratet nettsted får du oversikt over utslipp av klimagasser for alle landets 356 kommuner og 11 fylker. Klimagassregnskapet viser hvordan utslippene har utviklet seg over tid i ni ulike sektorer.

– Oppdaterte tall for utslipp av klimagasser gir kommuner og fylker et nyttig verktøy i klimaarbeidet og bidrar til økt bevissthet om hva som gir utslipp lokalt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Ett av de største behovene hos brukerne har vært å få tilgang til nye tall raskere. Utslippstallene er nå klare tre måneder tidligere enn ved forrige publisering.

Utslippene fra veitrafikk går ned

Utslippene går ned i mer enn tre av fem kommuner. Det er særlig innblanding av biodrivstoff og mindre kjøring med personbiler som bruker fossilt drivstoff, som førte til utslippsreduksjoner.

I storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim har utslippene fra veitrafikk gått mer ned siden 2009 enn gjennomsnittet. Hovedårsaken er at andelen elbilkjøring er større i de store byene.

Vi ser også at mange kommuner som grenser til de største byene har en høy elbilandel. Siden mye av kjøringen i byene kommer fra biler i nabokommunene, bidrar dette til lavere utslipp i byene. Bergen og omkringliggende kommuner har den høyeste elbilandelen i landet.

Andre utslippskilder har større variasjon

Utslippene i andre sektorer viser ikke en like klar trend som utslippene fra veitrafikk. Trenden i utslippene fra blant annet anleggsdiesel, oppvarming og industri varierer betydelig mellom kommuner.

For mange kommuner har store industrianlegg stor påvirkning på de samlede utslippene. Et eksempel på dette er Hammerfest, der utslippene fra industrien stod for 90 prosent av utslippene i 2019.

Utslippene i folkerike kommuner påvirkes også av store punktkilder. Et eksempel er Oslo, der utslippene fra avfallsforbrenningsanlegg utgjør 22 prosent av utslippene i 2019 og har økt siden 2015.

Kontinuerlig forbedring av regnskapet

Kommunene har en viktig rolle i å kutte egne klimagassutslipp og som pådriver for utslippskutt fra næringsliv og innbyggere. De trenger et godt kunnskapsgrunnlag i sitt klimaarbeid. Gode utslippsdata bidrar til dette.

– Klimagassregnskapet for kommuner er under kontinuerlig forbedring ved at ny kunnskap og nye datakilder tas i bruk. Ved slike forbedringer som i år, endrer vi for alle årene, slik at det er mulig å sammenligne utslippene mellom år, sier miljødirektør Ellen Hambro,

Faktaboks 1: Om klimagassregnskap for kommuner 

• Klimagassregnskap for kommuner er en nettjeneste som viser utslippene til alle kommuner og fylker i Norge.
• Tjenesten viser utslippene som skjer innenfor kommunens grenser, fordelt på 34 forskjellige utslippskilder (ni hovedsektorer).
• Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB), men mer aggregert.
• I flere sektorer er likevel datagrunnlaget annerledes for å best mulig fange opp lokale forskjeller og tiltak.
• SSB, Kystverket, Eurocontrol og Nilu er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder, sammen med rapporterte utslipps- og energitall fra virksomhetene til Miljødirektoratet.
• På grunn av ulike datakilder og avgrensninger kan ikke det kommunefordelte og det nasjonale klimagassregnskapet sammenlignes direkte.
• Tjenesten har også en egen side som viser utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. Disse beregningene vil etter planen oppdateres neste år.
• I tillegg finnes det flere effektkalkulatorer der kommunene kan beregne effekten av forskjellige klimatiltak.

Faktaboks 2: Arbeidsgruppe med engasjerte kommuner

• Miljødirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe med et utvalg engasjerte kommuner for å få innspill til behov for forbedringer.
• I dag bruker klimagassregnskapet i hovedsak datakilder som er tilgjengelige for alle kommuner.
• Arbeidsgruppa skal også undersøke om det finnes data som kan gi bedre utslippstall for enkeltkommuner, selv om de ikke nødvendigvis dekker alle kommunene.
• I tillegg fortsetter vi å jobbe aktivt med å forbedre metoder og datagrunnlag der det er nødvendig.
• Spesielt innen sektorene annen mobil forbrenning og fossil oppvarming kan det også være behov for ny datainnsamling for å oppnå vesentlige forbedringer i regnskapet.