Klart for krevende tarifforhandlinger for private barnehager

Tirsdag 30. august møter PBL (Private Barnehagers Landsforbund) Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta til forhandlinger om årets hovedoppgjør.

Oppgjøret omfatter 29.500 ansatte i 1.742 private barnehager.

Det er satt av to dager til forhandlingene.

Økte kostnader, lavere tilskudd
Bakteppet for hovedoppgjøret er utfordrende:

• Marginene i private barnehager har de siste årene vært fallende. Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager var i 2021 på 1,8 prosent.
• Kutt i pensjonspåslaget medfører reduksjon i tilskudd på om lag 400 millioner kroner i 2022 og 600 millioner kroner i året fra 2024.
• Blant annet på grunn av det stortingsvedtatte kuttet i pensjonspåslaget, har private barnehager hatt en realnedgang i driftstilskudd på 2-4 prosent fra 2021 til 2022.
• Bare tre av ti medlemsbarnehager i PBL oppga i februar at de har budsjettert med overskudd i 2022.
• Siden den gang er private barnehager, som mange andre, utfordret av en betydelig prisvekst, ikke minst på strøm.
• Mange private barnehager har i 2022 hatt betydelige ekstrakostnader knyttet til høyt sykefravær under den siste store smittebølgen av covid-19-pandemien.
• Nye reguleringer vedtatt av Stortinget før sommerferien vil påføre private barnehager administrative ekstrakostnader på mer enn 100 millioner kroner i 2022.

Samtidig viser PBLs pågående arbeid for å sikre medlemmene riktige pensjonstilskudd at et urovekkende stort antall barnehager i 2022 ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader. Mer enn halvparten av 1.560 barnehager med PBL Barnehagepensjon må søke om ekstra pensjonstilskudd, men på grunn av et mangelfullt regelverk vil svært mange barnehager ikke få dekket sine pensjonskostnader.

Evner ikke å henge med
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL påpeker at private barnehager har færre verktøy tilgjengelig enn de fleste andre private virksomheter, for å tilpasse seg endrede rammevilkår.

Lovfestede krav til bemanning, kompetanse og faglig innhold gjør at det er lite å hente på kostnadssiden. I tillegg gjør den nasjonale maksimalprisen for foreldrebetaling det vanskelig for barnehagene å øke inntektene.

– Selvsagt ønsker våre medlemmer å tilby alle ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, men dette må finansieres. Og slik politikerne har styrt utviklingen, er økonomien i sektoren ikke lenger bærekraftig, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Krever stor klokskap
Mange av PBLs medlemmer er bekymret for barnehagens fremtid, etter de kuttene og regelendringene som er innført.

– Utgangspunktet for forhandlingene har aldri vært så krevende som i år. Hver eneste uke blir PBL kontaktet av medlemsbarnehager som står i en situasjon der de vurderer om de har grunnlag for videre drift eller ikke, sier Schjelderup.

En lønnsvekst på linje med frontfaget vil i denne situasjonen kunne sette flere av medlemsbarnehagene i fare.

– Jeg tror alle partene har en realistisk forståelse av realitetene i sektoren og at det er stor vilje til å komme til enighet. Likevel vil det kreve stor klokskap å komme til et forhandlingsresultat som alle parter kan leve med, sier Jørn-Tommy Schjelderup.