– Kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data. Det har dessverre ikke politiet, sier Riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet/IKT-kriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige:

Les og last ned undersøkelsen her

• Politiet mangler kompetanse og kapasitet på etterforsking av datakriminalitet.
• Støttesystemene fungerer for dårlig.
• Det er lite samordning mellom politidistriktene.
• Internasjonalt samarbeid på området er utfordrende.
• Politiet mangler oversikt over omfanget av denne typen kriminalitet.
• Etterforskning og oppklaring av datainnbrudd prioriteres ikke.
• Tips og etterretning om seksuelle overgrep på nett øker og utfordrer politiets etterforskningskapasitet.
• Politiet klarer ikke møte utviklingen innenfor økonomisk datakriminalitet.
• Datakriminalitet har i liten grad vært prioritert av Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Klarer ikke håndtere tipsmengden 

Riksadvokaten har over flere år pekt på at seksuelle overgrep mot barn og unge på nett er et økende samfunnsproblem. Dette har derfor vært et prioritert felt.

Undersøkelsen viser at politiet avdekker flere ofre og saker, men at de er langt unna å forfølge den økende mengden tips som kommer inn.

De ulike politidistriktene og Kripos samarbeider også i liten grad om å utnytte og dele kunnskap fra etterforskning av datakriminalitet.

– Det burde de gjort. Seksualforbrytere på nett tar ingen hensyn til grenser, og mange av dem går nok under radaren fordi saker kan virke små og ubetydelige i et enkelt område, mens de i virkeligheten har et stort omfang nasjonalt eller internasjonalt. Her er den nasjonale styringen og samordningen for svak, sier Foss.

I tillegg viser undersøkelsen at det er utfordrende å rekruttere og beholde etterforskere med kompetanse på etterforskning av seksuelle overgrep på nett.

Nedprioriterer kriminalitet på nett

Politiet har vært budsjettvinnere med en økning på om lag 10 mrd. kroner siden 2010. Siden 2012 har antall årsverk økt med 24 prosent, eller 3392 årsverk.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at budsjettøkningene i liten grad er brukt til å styrke kampen mot datakriminalitet. Ressursene har gått til andre prioriterte oppgaver, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det er et paradoks når vi ser at den tradisjonelle hverdagskriminaliteten går ned, mens kriminalitet på nettvokser. Vi mener at politiets manglende evne til å avdekke forbrytelser på nett er alvorlig, spesielt når vi vet hvor store konsekvensene kan være, særlig for barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep på nett, sier Foss.

Andre behov går utover etterforskningen av datakrim

En utfordring for prioriteringen av datakriminalitet i politiet, er at dataetterforskere skal sikre elektroniske spor i et vidt spekter av saker, samtidig som de skal bistå i etterforskning av datakriminalitet.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at kapasiteten innenfor digitalt politiarbeid og etterforskning av datakriminalitet i hovedsak brukes til å sikre elektroniske spor i de alvorligste straffesakene, som drap, grov vold, grove narkotikasaker og alvorlige sedelighetssaker.

Dette fører til at datakriminalitet på andre områder nedprioriteres.