KASAKHSTAN ALLTID FORAN I KAMPEN MOT ATOMVÅPEN
Atomteststedet Semipalatinsk ble etablert på territoriet til Kasakhstan av Sovjetunionen i november 1946. Det var Sovjetunionens første og største teststed for atomvåpen. Den 29. august 1949 – for 72 år siden – utførte man den første atomprøven i Semipalatinsk. Mange, veldige mange, sprengninger skulle komme, både i atmosfæren og under jorden. Over de neste fire tiår utførte sovjetiske myndigheter 468 kjernefysiske tester i området. Totalt sett var sprengkraften som ble utløst i Semipalatinsk mellom 1949 og 1963 mer enn 2500 ganger høyere enn kraften til atombomben som ble sluppet over Hiroshima.
Mer enn 1,3 millioner mennesker i Kasakhstan ble utsatt for radioaktivt nedfall under de atmosfæriske og underjordiske testene, og store landområder og omkringliggende områder ble forurenset, og er det fortsatt.
Selv om atomvåpen ikke er brukt i krig siden 1945, har doktrinen om avskrekkingens logikk forårsaket store og alvorlige helse- og miljøskader mange steder i verden. Tonnevis med giftig og radioaktivt avfall er stuet bort i tanker som ruster ned, eller er lekket ut i omgivelsene ved uhell eller planlagte utslipp.
EN MODIG PRESIDENTORDRE
Kasakhstan er det beste eksempel på at atomvåpen har tatt mange menneskeliv også etter Hiroshima og Nagasaki. Den dag i dag går det mennesker rundt som levende bevis på hva som blir følgene av testing og bruk av atomvåpen. Det lokale forskningssenter for strålemedisin og økologi har registrert mer enn 85 000 skadde gjennom tre generasjoner med økt sykelighet - deriblant kreft og hjertekarlidelser. Området der prøvefeltet ligger vil fortsatt være ubeboelig i flere årtier fremover.
Ut over på 80-tallet begynte den internasjonale bevisstheten om hvor skadelig atomprøvene var å vokse fram, og i 1989 ble den anti-kjernefysiske bevegelsen Nevada-Semipalatinsk opprettet. Nå begynte ting å skje fort. Fokuset på prøvesprengningene kom samtidig som det gikk mot en oppløsning av Sovjetunionen. Og vet et dekret – en presidentordre – den 29. august 1991 besluttet Kasakhstans første president, Nursultan Nazarbayev at Semipalatinsk skulle stenges. Det var en modig beslutning, ikke minst fordi dette skjedde fire måneder før Sovjetunionen ble oppløst og Kasakhstan fikk sin selvstendighet.
Kort tid etterpå etablerte Kasakhstan National Nuclear Center som fikk oppgaven med å organisere avviklingen av infrastrukturen for lagring og bruk av atomvåpen. Senteret skulle også bidra med vitenskapelig og teknisk støtte til regjeringen i Kasakhstan om hvordan man kunne utvikle og bruke atomenergi til fredelige formål.
VAR VERDENS FJERDE STØRSTE ATOMMAKT
Sommeren 1991 hadde USAs president George H.W. Bush og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov undertegnet den første START-avtalen der verdens atommakter skulle redusere sine atomvåpen-arsenal. Kasakhstan ratifiserte avtalen sommeren 1992. I september 1996 ble alle Kasakhstans interkontinentale ballistiske raketter fraktet til Russland og ødelagt, tre år før planen som var fastsatt i traktaten. Dermed ga Kasakhstan bevisst avkall på og avviklet atomvåpenarsenalet sitt - 1 410 atomstridshoder. Den modige og resolutte opptredenen fra landets president i 1991 og i de påfølgende årene gjorde at det unge landet Kasakhstan gikk fra å være verdens fjerde største atommakt, til å bli et foregangsland for nedrustning.
President Nazarbayevs sentrale rolle i nedrustning og ikke-spredning ble ytterligere synliggjort da han og Al Gore, tidligere visepresident i USA, i 1993 undertegnet en paraplyavtale og ble enige om å samarbeide for å redusere trusselen om atomutbredelse. Kasakhstan tiltrådte samme år traktaten om ikke-spredning av atomvåpen (NPT) og ble kort tid etterpå medlem av Det International Atomenergi byrået IAEA. Landet var også blant de første som signerte traktaten om omfattende forbud mot atomprøve i 1996, og ratifiserte den deretter i 2001.
Avviklingen av Semipalatinsk førte til et direkte samarbeid mellom Kasakhstan, Russland og USA for å håndtere ettervirkningen av tidligere atomprøveaktiviteter og styrke de fysiske barrierer for anlegg på området som ble benyttet til prøvesprengningene. En omfattende miljøundersøkelse av Semipalatinsk -området begynte i 2008 og skal fullføres inneværende år.
VISJONEN OM EN ATOMVÅPENFRI VERDEN
I april 2010 besøkte daværende FNs generalsekretær Ban Ki-moon Semipalatinsk og appellerte til verdenssamfunnet om å stoppe atomprøvinger.
Kasakhstan har siden sin uavhengighet vært en pådriver for ikke-spredning. Sammen med nabolandene har man opprettet en atomvåpenfri sone i Sentral-Asia. Traktaten ble undertegnet 8. september 2006. Kasakhstan har oppfordret til lansering av lignende soner i andre deler av verden, inkludert i Midtøsten. I de påfølgende år har Kasakhstan i alle internasjonale fora der det er naturlig tatt initiativ til kampen mot atomvåpen og prøvesprengninger.
Kasakhstans visjon er en verden fri for atomvåpen. Atomnedrustning og avskaffelse av atomprøving er viktige forutsetninger for global sikkerhet.
På FNs generalforsamling i 2015 sa Kasakhstans første president, Nursultan Nazarbayev at en verden uten atomvåpen burde være menneskehetens hovedmål i det tjueførste århundre. Han har oppfordret FNs medlemsland til å kvitte seg med alt av atomvåpen innen 100 -årsdagen for FN i 2045. Kasakhstans sittende president, Kassym-Jomart Tokayev, har videreført Kasakhstans linje og oppfordret det globale samfunnet til å støtte bestemmelsene i Verdenserklæringen om å bygge en framtidig verden fri for atomvåpen.
Bilder
Om Kasakhstans Ambassade i Norge
Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Kasakhstan opprettholder veksten i BNP17.6.2025 10:42:14 CEST | Pressemelding
Kasakhstan opprettholder veksten i BNP Ifølge foreløpige tall fra det nasjonale statistikkbyrået vokste Kasakhstans bruttonasjonalprodukt (BNP) med seks prosent i perioden januar til mai sammenlignet med samme periode i fjor, melder Tengrinews.kz. Økonomidepartementet peker på at denne veksten er mulig takket være en akselerasjon i tempoet i sentrale næringer – fra industri og bygg til handel, kommunikasjon og transport. Tall og regioner Industriproduksjonen økte med 6,4 prosent, med vekst i 17 regioner. Zjambyl-regionen leder med en økning på 22,9 prosent, drevet av aktiv gruvedrift, produksjon av gjødsel, portlandsement og sukker. Turkestan og Zjetysu-regionene økte produksjonen med 14,8 prosent, Almaty med 14,1 prosent, og Sjymkent med 18,9 prosent. Landbruket viste en vekst på 4 prosent, opp fra 3,9 prosent i perioden januar til april. Størst vekst ble registrert i Atyrau-regionen (+10,4 prosent), Nord-Kasakhstan-regionen (+7,5 prosent) og Akmola-regionen (+6,5 prosent), hovedsakel
Kasakhstan skal få 280 millioner dollar fra FN-fond13.6.2025 16:58:49 CEST | Pressemelding
Astana - Kasakhstan skal motta 280 millioner amerikanske dollar fra FNs Grønne Klimafond (GCF) til miljø- og klimatiltak. Det opplyste miljøminister Yerlan Nyssanbayev under en høring i nasjonalforsamlingen tirsdag, den 3. juni. Pengene skal gå til utvikling av fornybar energi, lavutslippsteknologi i industrien og støtte til elbiler, melder nyhetsbyrået Kazinform. Kasakhstan har utarbeidet et nasjonalt program for samarbeidet med fondet. Det omfatter sju prosjekter med et samlet budsjett på over én milliard dollar. Av dette er 630 millioner ventet å komme fra GCF. Prosjektene skal blant annet redusere utslipp i energisektoren, styrke vannforsyningen i distriktene, modernisere husdyrproduksjon og støtte grønn finansiering i privat sektor. I tillegg planlegger Kasakhstan 11 prosjekter innen fornybar energi, med en samlet kapasitet på 330 megawatt. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Ni delprosjekter er allerede i gang. Pr
Kasakhstan satser stort på gruvedrift – internasjonal kongress samlet 1.300 deltakere13.6.2025 16:54:46 CEST | Pressemelding
AIMAN NAKISPEKOVA, BUSINESS, EDITOR’S PICKS, 5. JUNI 2025 ASTANA (NTB) – Over 1.300 deltakere fra 20 land var samlet i Kasakhstans hovedstad denne uken, da den 15. internasjonale gruve- og metallurgikongressen ble arrangert. Kongressen er blitt en viktig møteplass for globale aktører i industrien og viser frem Kasakhstans ambisjoner som en voksende stormakt innen gruvedrift. Senator Albert Rau understreket at kongressen, som ble arrangert for første gang i 2010, nå er har etablert seg som den viktigste møteplassen for bransjen i regionen. Årets hovedtemaer var globale handelsspenninger, klimaendringer og deres påvirkning på gruve- og metallindustrien. Totalt deltar 50 selskaper fra 12 land på utstillingsdelen av kongressen, hvorav 35 er kasakhstanske. Det vitner om økt nasjonal satsing på teknologi og industri. Vekst i investeringer og eksport Viseminister for industri og bygg, Iran Sharkhan, opplyste at gruve- og metallurgisektoren sto for 8 prosent av Kasakhstans BNP i 2024. Produksj
Nedtelling for uran: Kan verdens reserver være tomme innen 2080?12.6.2025 11:01:22 CEST | Pressemelding
ASTANA – Verdens kjente uranreserver kan være tomme innen 2080, ifølge en ny rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I en analyse publisert av Kazinform vurderer eksperter konsekvensene for både global energisikkerhet og Kasakhstans sentrale rolle i det internasjonale uranmarkedet. IAEAs nyeste Red Book-rapport, publisert i mai, viser at dagens identifiserte reserver kan være brukt opp innen seks tiår – samtidig som interessen for kjernekraft øker kraftig globalt. Rapporten viser til tall fra Financial Times, som anslår at investeringene i atomenergi har vokst med 50 prosent årlig siden 2020. Innen 2050 ventes kjernekraftkapasiteten å øke med hele 130 prosent. Hvor finnes verdens uranreserver? Ifølge IAEA ble det i 2023 identifisert rundt åtte millioner tonn uranressurser globalt. Australia har størst andel med 1,7 millioner tonn, etterfulgt av Kasakhstan med 900 000 tonn og Canada med 600 000 tonn – der uranet også regnes som svært høy kvalitet. Russland har anslagsvis
Kasakhstan hedrer ofrene for politiske represjoner og hungersnød8.6.2025 16:11:30 CEST | Pressemelding
ASTANA – Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev deltok 31. mai i en kransenedleggelse ved et minnesmerke på minnedagen for ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Under besøket ved ALZHIR-museet og minnesmerket, som er viet ofrene for politisk undertrykkelse og totalitarisme, markerte presidenten minnet med ett minutts stillhet, ifølge presidentens kontor Akorda. – Hvert år den 31. mai hedrer vi ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Vi bøyer hodet i respekt for alle som mistet livet i disse mørke årene, sa Tokajev. Han viste til at mange folk i det tidligere Sovjetunionen ble rammet hardt i forrige århundre, og at kasakhiske borgere gjennomgikk store lidelser under tvangskollektiviseringen. Tusenvis mistet både livsgrunnlag og liv, og mange ble tvunget på flukt. – Stalins represalier rammet også den nasjonale intelligentsiaen – den mest utdannede og progressive delen av samfunnet. Mange ble stemplet som «folkefiender», torturert og henrettet uten rettssak. I løpe
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom