Nedtelling for uran: Kan verdens reserver være tomme innen 2080?
ASTANA – Verdens kjente uranreserver kan være tomme innen 2080, ifølge en ny rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I en analyse publisert av Kazinform vurderer eksperter konsekvensene for både global energisikkerhet og Kasakhstans sentrale rolle i det internasjonale uranmarkedet.
IAEAs nyeste Red Book-rapport, publisert i mai, viser at dagens identifiserte reserver kan være brukt opp innen seks tiår – samtidig som interessen for kjernekraft øker kraftig globalt. Rapporten viser til tall fra Financial Times, som anslår at investeringene i atomenergi har vokst med 50 prosent årlig siden 2020. Innen 2050 ventes kjernekraftkapasiteten å øke med hele 130 prosent.
Hvor finnes verdens uranreserver?
Ifølge IAEA ble det i 2023 identifisert rundt åtte millioner tonn uranressurser globalt. Australia har størst andel med 1,7 millioner tonn, etterfulgt av Kasakhstan med 900 000 tonn og Canada med 600 000 tonn – der uranet også regnes som svært høy kvalitet. Russland har anslagsvis 500 000 tonn, mens Namibia og Usbekistan har rundt 200 000 tonn hver.
Tallene gjelder kun teknologisk utvinnbar uran, ikke det totale geologiske potensialet.
Etterspørsel og stormaktene
USA er i dag verdens største forbruker av uran og står for hele 60 prosent av den globale importen av anriket uran. Kina, Russland og Frankrike følger etter. Frankrike produserer omtrent 80 prosent av sin elektrisitet fra kjernekraft.
Flere land – blant annet USA, Storbritannia og Sør-Korea – har annonsert planer om å utvide kjernekraftkapasiteten innen 2050. Store teknologiselskaper som Microsoft og Amazon investerer også i kjernekraft for å møte det eksplosive strømbehovet fra datasentre og kunstig intelligens.
Kasakhstans rolle i den globale forsyningen
Kasakhstan er verdens største leverandør av uran og står for 43 prosent av det globale markedet. Landet har økt eksporten til Russland og Kina de siste årene, samtidig som leveransene til USA og Europa har gått ned.
I 2022 overgikk Kasakhstans produksjon den samlede produksjonen fra Canada, Namibia, Australia og Usbekistan. I 2024 økte produksjonen med ytterligere 10 prosent – fra 21 112 tonn i 2023 til 23 270 tonn. Eksporten falt imidlertid med 8 prosent, ned til 16 600 tonn.
Til tross for lavere salgsvolum doblet det statlige selskapet Kazatomprom sitt overskudd i 2024 til 1,13 billioner tenge (2,22 milliarder dollar). Gjennomsnittlig salgspris per pund (0,45 kg) uran var 55 dollar.
Er uranreserver virkelig begrenset?
Energianalytiker Abzal Narymbetov mener IAEAs prognoser bør tolkes med forsiktighet og trekker paralleller til tidligere oljespådommer som aldri slo til.
– På 1970-tallet spådde Marion King Hubbert at oljen ville ta slutt i 1978. Over 50 år senere ser vi at teknologisk utvikling og nye utvinningsmetoder har forlenget levetiden til oljereservene, sier Narymbetov.
Han påpeker at ressursers tilgjengelighet er tett knyttet til markedspriser. Uranprisene falt rundt år 2000, men er nå på vei opp igjen – noe som gjør nye utvinningsprosjekter mer økonomisk attraktive.
Ifølge Narymbetov viser gruveselskapenes egne rapporter at Kasakhstan har rundt 567 000 tonn i reserver – lavere enn IAEAs estimat på 900 000 tonn. Kazatomprom kontrollerer 53 prosent av disse. Resten eies av russiske Rosatom (25 prosent) og selskaper fra Canada, Kina, Frankrike og Japan.
Når det gjelder potensielt uoppdagede reserver, har Kazatomprom anslagsvis 509 000 tonn, Rosatom 193 000 tonn og de andre landene samlet 148 000 tonn.
– Uran kan vise seg å være viktigere enn olje, sier Narymbetov. – Mens olje hovedsakelig brukes til drivstoff, er uran en direkte energikilde. Derfor kan menneskehetens fremtid i større grad avhenge av uran.
Uran fra havvann og globale strategiske interesser
Olje- og gassanalytiker Askar Ismailov er skeptisk til krisestemningen rundt uran. Han mener hverken olje- eller urantiden er over i løpet av de neste 20–30 årene – spesielt siden oljeindustrien fortsatt har en global verdi på over tre billioner dollar.
Han understreker at olje støtter et svært spesialisert tjenesteapparat som ikke uten videre kan brukes i andre sektorer.
– For eksempel brukes undervannsutstyr kun på offshore oljefelt. Det har ingen funksjon utenfor industrien, sier Ismailov.
Han mener enkelte spådommer om uranmangel kan være politisk motivert.
– Det kan være et PR-fremstøt for å lette sanksjoner mot russisk uran. Russland produserer mesteparten av verdens anrikede uran. Uten denne tilførselen vil mange kjernekraftverk i Vesten måtte stanse, advarer han.
Ismailov viser også til Kinas forsøk på å hente uran fra havvann – hvor det anslås å finnes 4,5 milliarder tonn oppløst. Dersom teknologien blir kommersielt levedyktig, kan dette sikre forsyning i tusenvis av år. Foreløpig er teknologien på eksperimentstadiet.
Han avslutter med en advarsel mot å overvurdere fornybar energi:
– Fornybar energi er fortsatt ustabil og kostbar. I mange deler av verden har folk ikke råd til slike løsninger, sier han.

Nedtelling for uran: Kan verdens reserver være tomme innen 2080?
Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Kasakhstan opprettholder veksten i BNP17.6.2025 10:42:14 CEST | Pressemelding
Kasakhstan opprettholder veksten i BNP Ifølge foreløpige tall fra det nasjonale statistikkbyrået vokste Kasakhstans bruttonasjonalprodukt (BNP) med seks prosent i perioden januar til mai sammenlignet med samme periode i fjor, melder Tengrinews.kz. Økonomidepartementet peker på at denne veksten er mulig takket være en akselerasjon i tempoet i sentrale næringer – fra industri og bygg til handel, kommunikasjon og transport. Tall og regioner Industriproduksjonen økte med 6,4 prosent, med vekst i 17 regioner. Zjambyl-regionen leder med en økning på 22,9 prosent, drevet av aktiv gruvedrift, produksjon av gjødsel, portlandsement og sukker. Turkestan og Zjetysu-regionene økte produksjonen med 14,8 prosent, Almaty med 14,1 prosent, og Sjymkent med 18,9 prosent. Landbruket viste en vekst på 4 prosent, opp fra 3,9 prosent i perioden januar til april. Størst vekst ble registrert i Atyrau-regionen (+10,4 prosent), Nord-Kasakhstan-regionen (+7,5 prosent) og Akmola-regionen (+6,5 prosent), hovedsakel
Kasakhstan skal få 280 millioner dollar fra FN-fond13.6.2025 16:58:49 CEST | Pressemelding
Astana - Kasakhstan skal motta 280 millioner amerikanske dollar fra FNs Grønne Klimafond (GCF) til miljø- og klimatiltak. Det opplyste miljøminister Yerlan Nyssanbayev under en høring i nasjonalforsamlingen tirsdag, den 3. juni. Pengene skal gå til utvikling av fornybar energi, lavutslippsteknologi i industrien og støtte til elbiler, melder nyhetsbyrået Kazinform. Kasakhstan har utarbeidet et nasjonalt program for samarbeidet med fondet. Det omfatter sju prosjekter med et samlet budsjett på over én milliard dollar. Av dette er 630 millioner ventet å komme fra GCF. Prosjektene skal blant annet redusere utslipp i energisektoren, styrke vannforsyningen i distriktene, modernisere husdyrproduksjon og støtte grønn finansiering i privat sektor. I tillegg planlegger Kasakhstan 11 prosjekter innen fornybar energi, med en samlet kapasitet på 330 megawatt. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Ni delprosjekter er allerede i gang. Pr
Kasakhstan satser stort på gruvedrift – internasjonal kongress samlet 1.300 deltakere13.6.2025 16:54:46 CEST | Pressemelding
AIMAN NAKISPEKOVA, BUSINESS, EDITOR’S PICKS, 5. JUNI 2025 ASTANA (NTB) – Over 1.300 deltakere fra 20 land var samlet i Kasakhstans hovedstad denne uken, da den 15. internasjonale gruve- og metallurgikongressen ble arrangert. Kongressen er blitt en viktig møteplass for globale aktører i industrien og viser frem Kasakhstans ambisjoner som en voksende stormakt innen gruvedrift. Senator Albert Rau understreket at kongressen, som ble arrangert for første gang i 2010, nå er har etablert seg som den viktigste møteplassen for bransjen i regionen. Årets hovedtemaer var globale handelsspenninger, klimaendringer og deres påvirkning på gruve- og metallindustrien. Totalt deltar 50 selskaper fra 12 land på utstillingsdelen av kongressen, hvorav 35 er kasakhstanske. Det vitner om økt nasjonal satsing på teknologi og industri. Vekst i investeringer og eksport Viseminister for industri og bygg, Iran Sharkhan, opplyste at gruve- og metallurgisektoren sto for 8 prosent av Kasakhstans BNP i 2024. Produksj
Kasakhstan hedrer ofrene for politiske represjoner og hungersnød8.6.2025 16:11:30 CEST | Pressemelding
ASTANA – Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev deltok 31. mai i en kransenedleggelse ved et minnesmerke på minnedagen for ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Under besøket ved ALZHIR-museet og minnesmerket, som er viet ofrene for politisk undertrykkelse og totalitarisme, markerte presidenten minnet med ett minutts stillhet, ifølge presidentens kontor Akorda. – Hvert år den 31. mai hedrer vi ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Vi bøyer hodet i respekt for alle som mistet livet i disse mørke årene, sa Tokajev. Han viste til at mange folk i det tidligere Sovjetunionen ble rammet hardt i forrige århundre, og at kasakhiske borgere gjennomgikk store lidelser under tvangskollektiviseringen. Tusenvis mistet både livsgrunnlag og liv, og mange ble tvunget på flukt. – Stalins represalier rammet også den nasjonale intelligentsiaen – den mest utdannede og progressive delen av samfunnet. Mange ble stemplet som «folkefiender», torturert og henrettet uten rettssak. I løpe
AIF 2025: Kan mellommakter omforme verdensordenen?6.6.2025 16:59:25 CEST | Pressemelding
ASTANA – Hvilken rolle vil mellommakter spille i en multipolar verden? Hva kjennetegner egentlig en mellommakt – geografi, diplomatisk rekkevidde eller økonomisk størrelse? Dette var blant spørsmålene som sto sentralt under en sesjon 30. mai på Astana International Forum (AIF) 2025, som utforsket mellommaktenes økende betydning i dagens verdensorden. Kazakhstans rolle som mellommakt Som vertsnasjon for forumet presenterer Kasakhstan seg som en ambisiøs mellommakt, med fokus på konfliktmegling og vinn-vinn-løsninger – særlig i det eurasiske området. Sesjonen ble innledet av moderator Darren Spinck fra britiske Henry Jackson Society, som ga ordet til Kasakhstans første viseutenriksminister Akan Rakhmetullin. – Kasakhstan forsøker å være en mellommakt i klassisk forstand. Vi ønsker å være så tydelige, aktive og konstruktive som mulig, spesielt i den eurasiske regionen, sa Rakhmetullin. Han understreket at landets utenrikspolitikk er formet av komplekse geopolitiske forhold. – Vår geografi
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom