Kartlegging av skrantesjuke er helt avhengig av jegernes innsats
– Denne formidable innsatsen fra jegere har både gitt kunnskap om forekomst og ny kunnskap om skrantesjuke, sier Christer M. Rolandsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Etablering av overvåkningen
For å få på plass et effektivt kartleggingsprogram, besluttet Mattilsynet og Miljødirektoratet å ta utgangspunkt i eksisterende helse- og bestandsovervåkingsprogram drevet av Veterinærinstituttet og NINA. Alle de fire institusjonene har bidratt og samarbeidet for å stable kartleggingsprogrammet for skrantesjuke på beina i løpet av relativt kort tid, og gjort nødvendige tilpasninger underveis. Innsamlingsrutiner, opplæring av personell, tilpasning av analyser, økt laboratoriekapasitet, tilpasning av digitale verktøy for jegerrapportering, og ikke minst ulike informasjonskanaler måtte utvikles og samkjøres.
Jegernes innsats
Norske jegere har tradisjon for å samle prøver fra felte dyr, og rapportere disse til viltforvaltning og viltforskning.
Jegernes innsats er helt avgjørende for å skaffe prøver av både hjerne og lymfeknuter til kartleggingen av – og forskning på skrantesjuke. På tross av stor oppslutning er det fortsatt mulig å forbedre overvåkningen da det ikke leveres fullstendige prøvesett i alle områder.
I flere store villreinområder mangler det prøver fra 20-30 prosent av de felte dyra, og mange av disse prøvene mangler lymfeknuter. Dette er lite effektivt og betyr at det tar lengre tid enn nødvendig før en kan beregne fravær av skrantesjuke med en viss sikkerhet.
Analyser av innsamlet materiale
Forskerne har utviklet et statistisk verktøy som gjør det mulig å estimere sannsynligheten for fravær av skrantesjuke i et villreinområde.
– Selv med dagens omfattende jegerinnsamling vil det for de fleste villreinområdene gå mange år før vi kan si med høy sikkerhet at området er fritt for skrantesjuke, sier Hildegunn Viljugrein, som jobber med biostatistikk og epidemiologi på Veterinærinstituttet
Skrantesjuke er en sykdom som utvikler seg langsomt. Det tar lang tid før det blir mange smittede dyr i en bestand, og det er derfor utfordrende å oppdage sykdommen i en tidlig fase.
– På Hardangervidda ble det for eksempel påvist skrantesjuke først etter at det var tatt 3500 negative prøver. Det illustrerer hvor utfordrende det er å påvise lave smitteforekomster, sier Viljugrein.
At det sendes inn lymfeknuter i tillegg til hjerneprøve så ofte som mulig vil bidra til raskere oppdagelse i bestander som eventuelt har en lav forekomst av skrantesjuke, siden smitte hos individet kan påvises på et tidligere stadium i lymfeknuter enn i hjerneprøver.
Nøkkelord
Kontakter
Christer Moe RolandsenSeniorforsker NINA
Tel:+47 416 13 266christer.rolandsen@nina.noBilder
Lenker
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Vil du samle jervebæsj i påska?25.3.2024 13:15:03 CET | Pressemelding
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.
Ta hensyn til villreinen i påskefjellet21.3.2024 08:25:38 CET | Pressemelding
Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.
Hva forteller kosten om villsvinet?20.3.2024 10:10:35 CET | Pressemelding
Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?
Arnstein fikk ny veps oppkalt etter seg28.2.2024 09:50:45 CET | Pressemelding
Da Arnstein Staverløkk i NINA sjekket insektfella fra Drangedal i Telemark fant han to nye arter som verden ikke har sett før. De trengte derfor et navn og valget falt på «Staverlokki» og «Sannes».
Flertallet er fortsatt positive til store rovdyr14.2.2024 11:12:03 CET | Pressemelding
Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom