Mer hogst truer naturmangfoldet - også om det skjer med lukket hogst

I mange tiår år har skogbruket i Norge vært preget av flatehogst og andre såkalt åpne hogstmetoder. Bekymringen for hvordan dagens praksis påvirker naturmangfold og karbonlagring i skogen vokser, og behovet for å vurdere alternativer til åpne hogstformer har blitt tydeligere. 

En ny rapport fra NIBIO og NINA har sett på hvilke nye arealer som eventuelt måtte tas i aktiv bruk ved økt bruk av lukket hogst, dersom hogstvolumet skulle fortsette å øke slik som i dag.

– Vi ser at dersom skognæringen innfører mer lukket hogst, og samtidig skulle ønske å opprettholde hogstvolumet, ville noe av hogsten måtte flyttes til skogområder som hittil har vært forskånet for hogst, forteller NINA-forsker Ulrika Jansson.

Lukket hogst er bedre enn flatehogst i arealer som hogges 

I fjor konkluderte NIBIO, NINA og NIVA med at mer lukket hogst, hvor flere trær får stå igjen, er positivt for naturmangfoldet i de områdene som ellers ville blitt flatehogd, hvis det kombineres med økt hensyn til gamle trær, løvtrær og død ved. 

For eksempel kan mer lukket hogst ha positiv effekt på nøkkelarten blåbær, andre arter med krav til noe skyggefulle miljøer og sopprotsopp (mykorrhiza) som lever i symbiose med trær og andre planter. Samtidig viste den forrige rapporten at det kan bli mindre av rogn, osp og selje, som i sin tur er viktige for mange arter av lav, mose, sopp og insekter.

Den nye rapporten er en oppfølging av fjorårets rapport, på oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, for å se på arealeffekter av en omstilling til mer lukket hogst, det vil si hvilke ekstra arealer som kan bli påvirket av hogst ved økt omfang av lukket hogst.

Mer hogst av lauvskog?

Prognosene i den nye rapporten viser en mulig stor økning av åpen hogst i lauvskog ved mer bruk av lukket hogst i andre skogtyper. Lauvskog har tradisjonelt vært påvirket av vedhogst og andre mindre uttak, men økt etterspørsel etter biobrensel kan gjøre at flatehogst i lauvskog blir mer vanlig, i tråd med prognosen. Økt åpen hogst i lauvskog, inkludert edellauvskog vil være negativt for det store mangfoldet av naturtyper og arter som lever der. Samtidig ligger det hogstbegrensninger i sertifiseringsordningene for edellauvskog, og det er usikkert om det vil være økonomisk lønnsomt å hogge lauvskog. 

Størst økning av hogstareal skjer etter prognosen i tørre vegetasjonstyper som lavskog, og våte vegetasjonstyper som blokkebærskog og gran- og bjørkesumpskog. 
 

Økt hogstareal i gammel skog og i naturskog 

Prognosene for hogst av gammel skog viser at økt andel lukket hogst vil gi vesentlig mindre areal hogget med åpen hogst i skog som er eldre enn 120 år, men at det samtidig kan bli en mangedobling av arealet som hogges med skjermstillingshogst eller gruppehogst og en viss økning av areal avvirket med selektiv hogst.

Til tross for økt hogstareal av de eldste skogene, viser prognosene at arealet med skog over 160 år fortsatt vil øke fram mot 2100, men at det er lite skog igjen i aldersklassen 80-120 år ved slutten av perioden. 

I dag er omtrent en tredjedel av den produktive skogen naturskog. Prognosene viser at dette kan reduseres til en drøy femtedel i 2100 ved økt andel lukket hogst. For arter knyttet til gammel naturskog, som er avhengig av gamle trær og stor variasjon i død ved, vil all type hogst i disse områdene være negativt.

– Også om vi fortsetter med åpen hogst som i dag, altså «business as usual» vil nesten tretti prosent av dagens naturskog hogges. Det er rett og slett vanskelig å ta ut like mye, eller mer, tømmer som i dag og samtidig ta vare på naturskogen, sier Jansson.

Hun understreker at det uansett valg av hogstform er viktig å ha kunnskap om effekter på naturmangfoldet i den skogen man planlegger å hogge, for å unngå tap av truet natur og for å kunne ta en kunnskapsbasert avgjørelse.

Les rapporten: Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer

Les også:

Mulige konsekvenser av mer lukket hogst (nyhetssak fra NIBIO om rapporten)

Slik kan mer lukket hogst påvirke naturmangfold, karbonlagring og skognæring (nyhetssak fra NINA om forrige rapport)

Faktaboks:

Åpne hogstformer er flatehogst i granskog og frøstillingshogst i furuskog. Flatehogst innebærer å hugge nesten alle trærne i et område. Ved frøstillingshogst får noen trær stå igjen for å produsere frø fram til ny foryngelse er etablert, så tas også de fleste av dem ut.
Lukkede hogstformer er hogst der enten minst 15 trær per dekar (1000 m²) står igjen etter hogst (skjermstillingshogst og selektiv hogst), eller der størrelsen på hogståpningene er maks to dekar (gruppehogst). Ved skjermstillingshogst fjernes mesteparten av skjermen etter noen tiår, mens det i selektiv hogst er kontinuerlig forekomst av eldre trær, til tross for hogst.
Naturskog er skog etablert før åpen hogst ble dominerende hogstform (ca. 1940), og der det i ettertid ikke er påvist tynning, selektiv hogst, drenering eller andre typer av mindre hogstuttak.