I oktober leverte Dyrebeskyttelsen Norge inn et innspill til disse to dokumentene fra EU-kommisjonens plattform for dyrevelferd. De ferdige dokumentene reflekterer flere av de tingene vi påpeker, og kommisjonen viser at de tar dyrevelferd på alvor.

Avslverdier

Ifølge EUs nye retningslinjer bør estimerte avlsverdier brukes både i valg av avlsdyr og som informasjon til valpekjøper. Dyrebeskyttelsen Norge mener det bør være en selvfølge at alle som selger valper skal opplyse om rasens sykdomsbilde og egenskaper, og at denne informasjonen bør baseres på helhetlige helsedata og avlsverdier for ulike egenskaper. På denne måten vil oppdrettere også oppfylle kravene i dyrevelferdslovens paragraf 27, som blant annet pålegger valpeselger å gi nødvendig informasjon til valpekjøper om forhold som er av betydning for dyrets velferd.

I dag ser det ut til at oppdrettere forsømmer å informere om rasens sykdomsbyrde, til og med når lidelser hos rasen er så vanlige at de ikke blir dekket av forsikringsselskapene. Mange valpeeiere blir både skuffet og sjokkerte når de oppdager at det er vanskelig å forsikre valpen de har kjøpt.

Naturlige paringer

Dyrebeskyttelsen Norge mener også at det må være et krav at begge foreldre må kunne pare naturlig. Retningslinjene fra EU påpeker både at begge foreldre må kunne pare naturlig, og at ingen tvangsparinger må forekomme. Inseminering kan kun brukes i svært spesielle tilfeller og skal alltid utføres av veterinær.

Det er også positivt at de nye retningslinjene beskriver at veterinær må utstede attest med en vurdering av om hunden egner seg for bruk i avl eller ikke. I tillegg står det beskrevet at om valper fødes med ekstreme eksteriørtrekk eller atferd som vil føre til redusert livskvalitet, skal både foreldrene og valpene ekskluderes fra avl.

Overvåke på populasjonsnivå

Dokumentet har et eget kapittel om arvelige lidelser. Dyrebeskyttelsen Norge spilte inn at vi trenger et økt fokus på rasene på populasjonsnivå. Det store fokuset på innavlsnivået ved enkeltparinger gir ikke tilstrekkelig informasjon for å kunne drive en god forvaltning av en rase. For å kunne ha en god forvaltning av en populasjon, bør man blant annet ha oversikt over hvor mye den gjennomsnittlige innavlen i populasjonen øker over tid. EU er enige med oss og skriver at innavlsgraden innenfor rasen bør overvåkes nøye.

– De nye retningslinjene fra EU er den beste julegaven vi kunne få. Vi regner med at EUs arbeid i denne saken blir førende for Mattilsynets videre arbeid med en forskrift for avl av hund, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Hun legger også til at første steg vil være krav om å registrere og dokumentere egenskaper i databaser, da dette stort sett mangler for mange egenskaper innen de fleste raser.