Jan Bøhler er endelig ute med debutalbumet

I dag albumdebuterer Jan Bøhler med Enkel type på Grappa Musikkforlag, som er et album om alt fra østkantspråket og livet i Groruddalen til trening og mødre.

Hør albumet her og se en splitter ny musikkvideo her!

Mye er sagt og skrevet om det ene og det andre som skjer i Groruddalen. Men vi er først og fremst mange mennesker med stolthet, kjærlighet, vennskap, varme og vår egen måte å være på. Her kan du komma som du er, og folk er ikke så nøye på det. Jeg synes Groruddalen er det fineste stedet i verden, og jeg vil gjerne få fram hva vi føler og opplever.

Derfor har jeg sammen med gode venner lagd dette albumet. Hver eneste en av de tolv sangene betyr noe spesielt for meg - og de henger sammen fra sang til sang. Fra «Enkel type» som handler om å være upretensiøs og gjøre ting enkelt og greit her i livet, til «Innmari vårs» om respekt og anerkjennelse for østkantspråket, til «Mutter’n» om hvor glade vi er i mødrene våre, selv om vi er litt tøffe av oss og ikke sier mamma.

Jeg synes også at å synge om det kan hjelpe oss å takle mange ting bedre. «Rett som det er» byr på litt hverdags-filosofi når det går en kule varmt. «Ta i, ta i!» gir min oppskrift for å riste det av seg og være klar for dagens strev - nemlig å trene. «Fredsmarsj» handler om at det hjelper å ha noe å se fram til på lange slitsomme dager.

Det betyr ikke at alt er like lett. Jeg opplevde en gang å gå arbeidsløs i noen måneder, og ennå sitter den tomme meningsløse følelsen i meg som det var i dag. Det var da setningen «Det som trengs, er ett sted jeg trengs» oppstod. Nå har den blitt til en sang, og den gjelder ikke bare meg. Hver dag ser jeg hvordan utenforskap blant unge kan føre til mange slags problemer.

Noen av de jeg pleier å prate med sier til meg at de skal bli gangstere - så sammen med andre unge som er like bekymret for at de har destruktive forbilder, har jeg lagd sangen og videoen «Bare glem det!». Jeg har også vært nært på mennesker og miljøer der det har skjedd forferdelig vold med drap og ødelagte unge liv. Sangen «No vi kunne gjort» handler om den fortvilte stemningen og hjelpeløsheten vi da følte, som jeg aldri kommer til å glemme.

Jeg har mange å takke for at dette albumet har blitt til. Både mine nærmeste som viser forståelse og tålmodighet som jeg synger om i «Jeg takker deg», og alle gode venner som har bidratt med så mye. Jeg vil særlig nevne min kompis og fritidsklubbleder Rune Madsen på Kalbakken, som har fulgt opp hele tida med å lage videoer og hjulpet med å sette sang-idéer i system. Det samme har de dyktige produsentene Tom R. Andresen, Sara Andersson og unge Andreas Johansen gjort. Musikerne Bente Mari Mortensen, Venja Ruud-Nilsen, Leif Andresen, Pål Asheim og Tor Linckert har vært fantastiske. Blant alle som har inspirert meg vil jeg også nevne den unge fotografen Thomas A Hagen fra Stovner og Romsås, som har lagd videoer og vært en god samtalepartner.

Til slutt vil jeg også rette en stor takk til musikkforlaget Grappa som er meget dyktige og hyggelige å samarbeide med, og spiller en nøkkelrolle i utviklingen av norsk musikk.