Den enorme mengden plastavfall som verdenssamfunnet produserer, har ført til mer organisert kriminalitet. Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen INTERPOL og WWF offentliggjør i dag.

– Plast som vi forbrukere kildesorterer og forventer at skal resirkuleres og brukes på nytt, havner hos kriminelle som dumper eller brenner det. Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade på både dyr, miljø og mennesker. Pengene ender i lommene på forbrytere, og gjør at kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking, kan fortsette, fastslår Andaur.

En av årsakene som trekkes fram, er at Kina stengte sine dører for import av plastavfall i 2018. I perioden 1992 til 2018 skal Kina ha importert nesten halvparten av verdens plastavfall.

INTERPOL-rapporten tar for seg utviklingen fra 2018 fram til i dag, og viser en klar trend; plastavfallsstrømmene går nå fra land i Europa og Nord-Amerika til fremvoksende økonomier i Asia. Felles for landene som tar imot størst mengder plast er at de ikke har tilfredsstillende systemer på plass for å håndtere avfallet.

Vietnam, som er blant landene som importerer mest plastavfall, rapporterer at 88 prosent av alt avfall i landet ikke håndteres forsvarlig. Indonesia opplyser om 83 prosent feilhåndtert avfall.

En annen trend som er dokumentert i en rekke land, er en økning i ureglementerte metoder for å bli kvitt søppel. Dette inkluderer ulovlig dumping og brenning av avfall og flere søppelbranner.

Plastforsøpling er en av de mest alvorlige miljøtruslene som finnes. Det er avgjørende for global miljøsikkerhet at dette håndteres og reguleres på riktig måte, konstaterer Calum MacDonald, styreleder i INTERPOLs miljøutvalg*.

Nesten 2 millioner underskrifter

– Verdens statsledere må innse at plastforsøplingen i aller høyeste grad krysser landegrenser, derfor må vi håndtere dette problemet i fellesskap. På bakgrunn av denne rapporten, etterlyser WWF støtte fra myndigheter, rettsinstanser, næringslivsaktører og forbrukere, til opprettelsen av en global forpliktende avtale på plasthåndtering, forteller Andaur.

Nesten 2 millioner mennesker i mer enn 40 land har så langt skrevet under WWFs opprop om en global plastavtale.

– En global avtale må inneholde krav om nasjonale handlingsplaner og retningslinjer, den må forsterke påbegynte initiativer som å fase ut engangsartikler i plast, og sørge for utvikling av bærekraftige alternativer til plast, forklarer Andaur.

– I lys av den pågående debatten rundt effekten av norsk resirkulering, er nasjonal kontroll avgjørende. Dersom man ikke vet hvor mye plast som til enhver tid finnes på det nasjonale markedet, er det nærmest umulig å vite hva som skjer med den etter bruk, fortsetter hun.

– I tillegg trengs det økonomisk støtte til avfallshåndtering i lavinntektsland, legger hun til.

TV-aksjonsmidler til kamp mot plastforsøpling

– Vi vet at omtrent en tredel av plastavfallet som i dag havner i havet, kommer fra fire land i Sørøst-Asia; Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene. Dette er bakgrunnen for at WWF skal bruke alle midlene fra årets TV-aksjon til å stanse plastforsøplingen fra disse fire landene – vi må starte der problemet er størst.

*INTERPOLs Environmental Compliance and Enforcement Committee Advisory Board