Bærekraftsmålene er verdensamfunnets felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom og sult, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Til tross for mange framskritt, går det feil vei for bærekraftsmål nummer to – utryddelse av sult. Antall mennesker som lever i sult har de siste årene økt, etter mange år med jevn nedgang. Nå er det over 821 millioner mennesker som sulter. Klimaendringer og konflikt er hovedårsakene til at utviklingen går feil vei. 

Tar ansvar globalt

I handlingsplanen heter det seg at Norge vil ta et internasjonalt lederskap til fremme av bærekraftige matsystemer. Det trengs i en tid hvor sulten øker og klimaendringene gjør det vanskeligere å produsere mat. 

- Nå tar utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på seg den gule ledertrøya, sier Utviklingsfondets leder Jan Thomas Odegard. 

– Dette representerer et svært viktig linjeskift i norsk utviklingspolitikk. Vi synes det er flott at ministeren velger FNs Høynivåuke som sted for å lansere handlingsplanen internasjonalt. Endelig anerkjennes landbruk som en viktig del av løsningen for å bekjempe sult og fattigdom, og ikke som årsaken til problemene. Landbruket har ofte vært beskrevet som bakstreversk og gammeldags. Sånn er det selvsagt ikke. Bærekraftig landbruk skaper utvikling. Det har Utviklingsfondet sagt i mange år, fortsetter Odegard. 

Utenrikskomiteen i Malawi

Småbønder verden over står i frontlinjen mot klimaendringene. Økt temperatur, tørke, svingninger i nedbørsmengder og ekstremvær gjør en allerede vanskelig livssituasjon enda verre. Ingen andre sektorer er så fundamentalt avhengige av været som landbruket. Det ble tydelig da syklonen Idai skapte flom og store ødeleggelser i Malawi tidligere i år. 

Småbønders kamp mot sult, fattigdom og klimaendringer er også på dagsorden i Stortinget.  Den norske Utenriks- og Forsvarskomiteen var nettopp i Malawi for aller første gang. Her fikk komiteens medlemmer virkelig sett betydningen av landbruket for vanlige folk i et av verdens fattigste land, og hvordan de kan takle klimaendringene med internasjonal støtte. Opp mot 80 % av befolkningen i Malawi har landbruket som sin primære inntektskilde. 

- Det at Utenrikskomiteen velger å reise ut og besøke våre prosjekter i landet viser også tydelig at de tar oppfølgingen av handlingsplanen på alvor, sier Odegard. 

Praktisk handling gjenstår

Utviklingsfondet understreker samtidig at dette også må følges opp i praktisk politikk og tilgodeses i statsbudsjettet som kommer 7. oktober. 

– Med store ord kreves også store penger, og det forventer vi å se i neste års statsbudsjett. Lanseringen er selvsagt bare starten på et langt, men lovende løp, avslutter Odegard.