Instagram-feminister gjør det personlige politisk
![Dagens feminister bruker Instagram for alt det er verdt. – Forholdet mellom plattformteknologien og de feministiske grupperingene er et slags avhengighetsforhold med store gnisninger, mener forsker bak ny doktorgradsavhandling. Illustrasjonsfoto: iStock (bildet kan kun brukes med særskilt tillatelse)](/data/images/00654/9b1711da-8a06-4050-a3be-69fd9edb7f01-w_720.jpg)
Skrevet av Simon Gramvik / Kilden kjonnsforskning.no
– Den økende bruken av sosiale medier har hatt en stor innvirkning på måten feminister bedriver aktivisme på, sier Astri Moksnes Barbala.
Hun har skrevet doktorgrad om Instagram-feminisme. Avhandlingen handler om hvordan sosiale medieplattformer legger føringer for politisk aktivisme, og hvordan feminister utfordrer de teknologiske begrensningene på kreative måter.
I en treårsperiode har Barbala fulgt de største feministiske profilene i Skandinavia — analysert innholdet som publiseres, og observert kulturen i kommentarfeltene. Hun har også intervjuet aktivister mellom 25 og 44 år som alle har over 12,000 følgere på mediet.
– Det er paradoksalt. Du har disse profilene som bruker så mye tid på dette sosiale mediet, men som er så kritisk til det. Noen sier at det er en forlengelse av patriarkatet. Men når jeg spør dem hvorfor de bruker Instagram, svarer de — hva er alternativet?
– Profilene jeg har sett på representerer ulike feministiske strømninger, og er veldig uenige i flere sentrale spørsmål. For eksempel når det gjelder sexarbeid, surrogati og identitetspolitikk, sier Barbala.
De ulike retningene har likevel et vesentlig fellestrekk: Ifølge forskeren skiller Instagram-aktivisme seg fra tidligere praksiser ved at den er mer personlig.
Fordi feministene bygger aktivismen på hverdagserfaringer, ser Barbala klare paralleller til 1970-tallet og det feministiske slagordet om at «det personlige er politisk».
– Instagram er et personlig medium. Brukerne poster som oftest både bilder av seg selv og bruker egne erfaringer om blant annet spiseforstyrrelser, seksuelle overgrep, endometriose og abort for å understreke politiske poenger.
Den flittige bildebruken skaper en form for «personifisering», forklarer Barbala.
– Personen som poster bilder av seg selv blir med andre ord et symbol for saken.
Les hele saken på kjønnsforskning.no
Nøkkelord
Kontakter
Astri Barbala Moksnes
astri.barbala@sintef.no
Bilder
![Dagens feminister bruker Instagram for alt det er verdt. – Forholdet mellom plattformteknologien og de feministiske grupperingene er et slags avhengighetsforhold med store gnisninger, mener forsker bak ny doktorgradsavhandling. Illustrasjonsfoto: iStock (bildet kan kun brukes med særskilt tillatelse)](/data/images/00654/9b1711da-8a06-4050-a3be-69fd9edb7f01-w_240.jpg)
Lenker
Om Kilden kjønnsforskning.no
Kjønnsforskere studerer hvilke konsekvenser kjønnsforskjeller har for fordeling av ressurser, makt og muligheter, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk i kulturen og samfunnet omkring oss.
Kunnskapssenteret Kilden kjønnsforskning.no har et nasjonalt ansvar for å fremme kjønnsforskning, og kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning og innovasjon gjennom å formidle og sammenstille forskning. For mer informasjon se kjønnsforskning.no.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Skeiv kjønnsforskning og kvinnehistorie på Oslo Pride20.6.2024 16:47:33 CEST | Pressemelding
Kilden kjønnsforskning.no setter skeive forskningsperspektiver på agendaen med to seminarer under Oslo Pride. 26. juni blir det først forskerstafett og debatt om skeiv kjønnsforskning, før et seminar om skeiv kvinnehistorie og den legendariske Aasta Hansteen på Pride House.
Ny podkast: Ammerevolusjonen – da puppen ble politisk7.6.2024 10:32:47 CEST | Pressemelding
I 1968 ble puppen politisk. Hvordan ble amming del av en feministisk bevegelse? Det er tema i en ny podkastepisode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge.
Middelalderlov ga kvinner nye rettigheter6.6.2024 14:01:38 CEST | Pressemelding
Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.
– Aids-krisen har skapt en generasjonskløft blant skeive29.5.2024 09:49:38 CEST | Pressemelding
Litteraturen som ble skrevet om aids kan hjelpe dagens unge til å forstå omfanget av krisen, mener forsker og aktivist Monica Pearl.
For transpersoner kan åpenhet på jobb slå begge veier23.5.2024 10:16:40 CEST | Pressemelding
En ny rapport viser at transpersoner kan oppleve at taushet fra ledelsen gjør det vanskelig å komme ut. Samtidig kan åpenhet øke risikoen for trakassering og diskriminering.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom