Instagram-feminister gjør det personlige politisk

Skrevet av Simon Gramvik / Kilden kjonnsforskning.no

– Den økende bruken av sosiale medier har hatt en stor innvirkning på måten feminister bedriver aktivisme på, sier Astri Moksnes Barbala.

Hun har skrevet doktorgrad om Instagram-feminisme. Avhandlingen handler om hvordan sosiale medieplattformer legger føringer for politisk aktivisme, og hvordan feminister utfordrer de teknologiske begrensningene på kreative måter.

I en treårsperiode har Barbala fulgt de største feministiske profilene i Skandinavia — analysert innholdet som publiseres, og observert kulturen i kommentarfeltene. Hun har også intervjuet aktivister mellom 25 og 44 år som alle har over 12,000 følgere på mediet.

– Det er paradoksalt. Du har disse profilene som bruker så mye tid på dette sosiale mediet, men som er så kritisk til det. Noen sier at det er en forlengelse av patriarkatet. Men når jeg spør dem hvorfor de bruker Instagram, svarer de — hva er alternativet?

– Profilene jeg har sett på representerer ulike feministiske strømninger, og er veldig uenige i flere sentrale spørsmål. For eksempel når det gjelder sexarbeid, surrogati og identitetspolitikk, sier Barbala.

De ulike retningene har likevel et vesentlig fellestrekk: Ifølge forskeren skiller Instagram-aktivisme seg fra tidligere praksiser ved at den er mer personlig.

Fordi feministene bygger aktivismen på hverdagserfaringer, ser Barbala klare paralleller til 1970-tallet og det feministiske slagordet om at «det personlige er politisk».

– Instagram er et personlig medium. Brukerne poster som oftest både bilder av seg selv og bruker egne erfaringer om blant annet spiseforstyrrelser, seksuelle overgrep, endometriose og abort for å understreke politiske poenger.

Den flittige bildebruken skaper en form for «personifisering», forklarer Barbala.

– Personen som poster bilder av seg selv blir med andre ord et symbol for saken.

Les hele saken på kjønnsforskning.no