NORCE

Innvandrere deltar mindre i frivilligheten

Del
Innvandrerbefolkningen deltar i mindre grad i frivillig arbeid sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Dårlig økonomi, svake norskkunnskaper, kort botid, uklare forventninger og kompetanse om dugnadskultur er noen av barrierene de møter.

Jo mer som kreves av innsats og jo mer formelt engasjementet er, jo mindre er deltakelsen.

Dette finner forskere i ny rapport som oppsummerer forskning om sivilsamfunn og integrering i Norge. I forskningslitteraturen finner forskerne flere barrierer for deltakelse og forslag til ulike tiltak for å øke innvandreres deltakelse i frivilligheten.

- Det er blant annet relevant å undersøke potensialet frivillige organisasjoner kan ha når det gjelder språkopplæring, og da også til innvandrere som ikke har rett på språkopplæring fra det offentlige. I tillegg er det viktig å se på ulike muligheter for å redusere kostnader knyttet til deltakelse, sier NORCE-forsker Astrid Espegren.

Rapporten er utarbeidet av NORCE-forskere, gjennom Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Den er laget på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, som leder arbeidet med regjeringens strategi for styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet.

Kan gå glipp av viktig informasjon

For en person som er ny i landet kan frivillig arbeid gi tilgang til kunnskap, arbeidserfaring og sosiale nettverk. Manglende sosiale nettverk kan begrense tilgang til viktig informasjon. Dette har vi sett eksempler på under covid-19 pandemien. Det ble tydelig for myndighetene at de igangsatte smittevernstiltakene ikke var målrettet nok da det viste seg at noen grupper av innvandrere var overrepresentert blant smittede og syke med covid-19.

IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) utlyste av den grunn tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner og innvandrerorganisasjoner over hele landet for å styrke og målrette informasjonsformidlingene til spesielle grupper av innvandrerbefolkningen. Frivillige organisasjoner har kunnskap om lokale utfordringer og kan tilpasse informasjon og tiltak til de ulike gruppenes behov.

Disse erfaringene fra hvordan myndighetene samarbeidet med frivillige vil være viktig i beredskapsplanlegging for fremtidige utfordrende situasjoner.

- Dette viser at man gjennom bruk av offentlige tilskuddsordninger kan skape nettverk mellom organisasjoner og arenaer for dialog, sier Espegren.

Varierer mellom grupper

Forskerne finner at hvor mye innvandrere engasjerer seg i frivillig arbeid varierer med landbakgrunn. Det er særlig personer med bakgrunn fra Polen som har lav deltakelse. Kvinner, lavt utdannede, eldre og de som behersker norsk dårlig, har også en lavere sannsynlighet for å delta som frivillig.

Når det gjelder barn av innvandrere og deres organisasjonsdeltakelse tyder forskningen på at det er større forskjeller blant unge med innvandrerbakgrunn enn i majoritetsbefolkningen. Men det kommer også an på hvilken verdensdel foreldrene har innvandret fra. Ungdom med foreldre fra Øst-Europa og Asia har lavere deltakelse enn annen ungdom, mens ungdom med foreldre fra Afrika deltar minst like ofte som ungdom uten innvandrerbakgrunn.

- Variasjonen i deltakelse sier mye om hvor heterogen innvandrergruppen er. I tillegg er det viktig å påpeke at lavere deltakelse i sivilsamfunnet også henger sammen med lavere sosioøkonomisk status, forteller Espegren.

Med sine egne

Når innvandrere engasjerer seg, er det gjerne i fellesskap og organisasjoner knyttet til kultur og religion. Engasjementet og organisasjonene er ofte mindre formaliserte og har færre bånd til lokale myndigheter og lokalt organisasjonsliv. Mange deltar i slike fellesskap for å dele kultur og å etablere og vedlikeholde sosiale nettverk med andre med lignende bakgrunn, noe som er spesielt viktig for nye innvandrere i Norge. Dette kan også tjene som plattform for overskridende kontakt med og integrering i storsamfunnet etter hvert.

NORCE-forskerne oppfordrer i rapporten til at det iverksettes tiltak for å øke bevisstheten i minoritetsorganisasjoner om den rollen de kan spille som brobyggere mellom ulike aktører i lokalsamfunnet og som et springbrett for videre integrering i samfunnet.

- Formelle koblinger til øvrig foreningsliv og til lokale myndigheter vil kunne styrke deres potensiale til å bidra i utviklingen av det lokalsamfunnet de er en del av.

Nøkkelord

Kontakter

NORCE-forsker, Astrid Espegren, ases@norceresearch.no, tlf: 411 26 474

Lenker

Om NORCE

NORCE
NORCE
Nygårdsgaten 112
5008 Bergen

56 10 70 00https://www.norceresearch.no/

NORCE er et forskningsinstitutt med stor faglig bredde og sterke kunnskapsmiljøer. Vi leverer forskning og innovasjon innen energi, helse, klima, miljø, samfunn og teknologi. Våre løsninger svarer på sentrale samfunnsutfordringer og bidrar til verdiskaping lokalt, nasjonalt og globalt.

Følg pressemeldinger fra NORCE

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NORCE på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra NORCE

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye