Innsatte rapporterer økt behov for helsehjelp

Senter for omsorgsforskning øst har på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), og i samarbeid med Helsedirektoratet, gjennomført en undersøkelse om omsorgsbehovet til innsatte i norske fengsler. Formålet har vært å skape et bedre kunnskapsgrunnlag og et tydeligere grensesnitt mellom kriminalomsorgens og helsetjenestens ansvar for innsatte med behov for helse- og omsorgstjenester. Blant de mest sentrale funnene i undersøkelsen fremhever Senter fra omsorgsforskning Øst følgende:

• Både helse- og omsorgstjenesten og fengslene rapporterer om at innsatte har mer omfattende psykiske lidelser, somatiske sykdommer, funksjonsnedsettelser og aldersrelaterte lidelser nå enn for 10-15 år siden.
• Både helse- og omsorgstjenesten og fengslene rapporterer at enkelte innsatte har for store psykiske og somatiske problemer til å være i fengsel.
• En del innsatte får, ifølge undersøkelsen, ikke tatt del i aktiviseringstilbud grunnet helsemessige forhold.
• Respondentene rapporterer at bygningsmassen er lite tilrettelagt for innsatte med omsorgsbehov.
• Når fengselshelsetjenesten ikke er til stede kvelder og helger, rapporterer ansatte i kriminalomsorgen at de må gjøre typiske helseoppgaver som å skifte bleier, stomiposer, urinposer og stell med hudkontakt. Som følge av helsetjenestens lovpålagte taushetsplikt må fengselsansatte ofte utføre helseoppgavene uten informasjon om hvilke helseproblemer de innsatte har. Fengselsansatte mangler også kompetanse til å gjøre helseoppgaver.
• Fengselsansatte må, etter eget utsagn, utføre oppgaver i grensesnittet mellom helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgen som å skifte på senger, av- og påkledning, dusj, stell av innsatte, og medikamentutdeling. Grensesnittet mellom helse- og omsorgstjenestens og kriminalomsorgens ansvar og oppgaver bør bli mer tydelig.
• Mange av respondentene rapporterer om at det er behov for egne, døgnbemannede helseavdelinger for innsatte med uttalt omsorgsbehov.
• Rapporten indikerer at manglende tilstedeværelse av helse- og omsorgtjenester i fengslene kan føre til at innsatte ikke får likeverdige helsetjenester som befolkningen for øvrig.
  
  Avdelingsdirektør for Forebygging, tilbakeføring og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet, Heidi Bottolfs, har ansvaret for å følge opp kartleggingen. Hun mener rapporten representerer et etterlengtet kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med å ivareta innsattes helse, og trekker frem viktigheten av et tett samarbeid med helsetjenesten
  
  - Studien indikerer en rekke klare utfordringer i arbeidet med å gi bedre helse- og omsorgstjenester til våre innsatte. Det videre arbeidet må skje i tett samarbeid med helsesektoren, slik at vi sammen kan komme frem til bedre løsninger enn vi har i dag, sier Bottolfs.
  
  Studien tyder også på at økningen av innsatte med store og kompliserte helse- og omsorgsbehov gir ringvirkninger for både innsatte, ansatte og ledere i kriminalomsorgen og i fengselshelsetjenesten.
  
  - Kriminalomsorgen jobber mot visjonen «En straff som endrer», og det blir vanskelig å få til dersom våre ansatte stadig får mindre tid til å jobbe med endringsarbeid hos de innsatte fordi de må håndtere helserelaterte utfordringer, forklarer Bottolfs.
  
  Rapporten skal følges opp av Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet i 2022.
  
  Om undersøkelsen
  Undersøkelsen ble gjennomført av Senter for omsorgsforskning øst på oppdrag fra KDI, som igjen fikk det i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Metoden som har blitt brukt i innhentingen av data til denne kartleggingen har vært spørreskjemaundersøkelse til alle landets fengsler og fengselshelsetjenester, samt caseundersøkelse av ansatte og innsatte i 2 fengsler.
  
  Vedlegg til pressemeldingen
  Rapporten Kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel 2021, Omsorgsforskning Øst.
  
  Om Kriminalomsorgsdirektoratet
  Kriminalomsorgsdirektoratet har den faglige og administrative ledelse av kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat, og skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, og som motvirker straffbare handlinger. Etaten har rundt 5.000 ansatte. Det norske straffegjennomføringssystemet er basert på humanistiske prinsipper og på individuell tilrettelegging for de domfelte og innsatte. Hensynet til samfunnets krav om beskyttelse mot kriminelle handlinger skal balanseres med hensynet til den enkelte domfeltes og innsattes muligheter for å vende tilbake til samfunnet som fremtidig lovlydige borgere.
  
  Det er straffegjennomføringsloven som regulerer og legger rammene for hvordan straff skal gjennomføres både i og utenfor fengsel.
  For mer informasjon, besøk www.kriminalomsorgen.no.