Også for 2021 foreslår regjeringen kutte alle statlige budsjetter med 0,5 prosent, som et ledd i ABE-reformen. ABE står for avbyråkratisering og effektivisering.

- Statlige virksomheter blir en for stor sekkepost til å skjære alle over en kam. Det grenser til useriøst. Alt fra universiteter til veistasjoner skal kutte budsjettene, rund baut. Det ligger ingen analyse til grunn for hvor og hvordan det er rom for å spare, sier Markussen.

- Det er helt sikkert potensiale for effektivisering i enkelte etater og virksomheter. Men denne typen ostehøvelkutt hadde jeg håpet regjeringen slutta med. Det er kutt uten mål og mening, utover å spare penger. Norge er inne i en krise og nå må regjeringen innse at ABE-reformen ikke er egnet for å møte en krise.

Fra 2015-2020 har ABE-reformen kuttet totalt 12 mrd i offentlige budsjetter. Det tilsvarer lønnskostnadene til om lag 15.500 offentlig ansatte.

NITO organsierer ingeniører i mange offentlige virksomheter. 

- De ansatte opplever at kutt på 0,5 prosent blir tredd nedover hodet på dem, og det er ikke rom for faglige vurderinger eller medbestemmelse. Man kunne funnet fornuftige innsparinger lokalt, med en god dialog. Regjeringen hopper bukk over dette, sier Markussen.

Etter flere år med denne typen kutt, melder mange av etatene og virksomhetene at kuttene ikke har ført til effektivisering, men derimot mer byråkrati og mindre tjenesteproduksjon. Dette rammer arbeidsplasser og tjenesteproduksjon i hele landet.