If: Dyr strøm kan gi flere pipebranner

Forrige vinter var det det en økning på 34 prosent i antallet brannutrykninger til skorsteinsbranner sammenlignet med vinteren før, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Mellom 1. november og utgangen av februar var det 948 pipebranner i Norge sist vinter, mot 709 i samme periode 2019-20.

– Nå starter pipebrannsesongen for alvor. Denne vinteren blir spesiell fordi strømmen er så dyr. Mange kommer til å fyre med ved for å spare på strømregningen. Dårlig tørket ved utgjør en spesiell fare for pipebrann, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If.

Forsikringsselskapet mener risikoen for en ytterligere økning i antall pipebranner er høy. 

– Mange pipebranner kunne vært unngått ved å fyre riktig. Fuktig ved og liten trekk fører til røyk som omdanner seg til tjære – såkalt beksot og løssot – som setter seg på innsiden av pipa. Flammene fra ovnen eller peisen kan antenne det brennbare tjærebelegget, og dermed er pipebrannen et faktum, sier han.

Hvis det skjer såkalt brannsmitte gjennom sprekker og åpninger i pipa, kan boligen ta fyr.

Vann gjør vondt verre

Beksot antenner lett. Den kan ta fyr ved temperaturer ned mot rundt 100 grader. Hvis en slik brann oppstår, kan den utvikle temperaturer opp mot 1300-1400 grader.

Dersom du skulle oppdage pipebrann, er det svært viktig å ringe brannvesenet for å få slukket den.

– Pipebrann er ikke noe du slukker selv. Vann nedi pipa kan være direkte farlig på grunn av den høye temperaturen i skorsteinen. Brannvesenet bruker spesielle slokkemidler ved slokking av pipebrann, understreker kommunikasjonssjefen i If.

Slik fyrer du riktig

Han anbefaler god trekk, tørr ved og skikkelig fyr i ovn og peis.

Fuktig ved eller for store vedkubber gjør at ildstedet ikke når riktig driftstemperatur. Ufullstendig forbrenning gir mye røyk, og det kan danne seg beksot på innsiden av pipa.

– Juster heller trekken mer ned når veden brenner ordentlig. Pass imidlertid på at den bør brenne bedre enn bare å ulme, sier han.

– Det er selvsagt også svært viktig å feie pipa med jevne mellomrom. Hvor lang tid det bør gå mellom feiingene, avhenger av bruken, understreker Clementz.

Skjulte pipebranner

I tillegg til brannene som brannvesenet rykker ut til, hadde flere hundre norske boliger og hytter sist vinter pipebrann uten å være klar over det.

Pipebranner som har skjedd i det skjulte blir først oppdaget når feiervesenet er ute på tilsyns- og feierunder. Hvert år legger lokale brannvesen ned flere titalls bruksforbud av piper i sitt distrikt fordi det har vært pipebrann i det skjulte.

– Selv om de fleste pipebrannene har vært små og slukket av seg selv, øker de faren for husbrann og kullosforgiftning. Grunnen er at pipa gjerne blir alvorlig skadet av selv mindre pipebranner, påpeker Sigmund Clementz i If.

Dette er beksot

• Beksot er et hardt og blankt sotbelegg som dannes i pipa når forbrenningen ikke er god nok.
• Det er svært viktig å feie pipa med jevne mellomrom. Hvor lang tid det bør gå mellom feiingene, avhenger av bruken av ildstedet.
• Beksot kan ta fyr ved temperaturer ned mot rundt 100 grader. Under pipebrann kan det bli temperaturer opp mot 1300-1400 grader
• Rått brensel og for liten trekk bidrar til bek på innsiden av pipa.Årsaken er at temperaturen ikke blir høy nok til å få til en fullstendig forbrenning av røykgassene fra ovnen
• Beksot er den mest brennbare sottypen. Mye beksot i skorsteinen fører derfor til stor fare for pipebrann.

Kilde: Forsikringsselskapet If

Slik fyrer du riktig

• Ha god trekk, tørre vedkubber og skikkelig fyr.
• Juster heller trekken mer ned når veden har tatt ordentlig fyr.
• Pass på at veden bør brenne bedre enn bare å ulme.

Kilde: Forsikringsselskapet If