Idealet om likestilling havner i skyggen av internasjonalisering

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Konsekvensene internasjonalisering har for kjønnslikestilling er et av temaene i stipendiat Julie Katrine Flikkes doktorgradsarbeid. Hun skrev nylig om dette i en artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning.

Et av spørsmålene Flikke stiller i sitt doktorarbeid er om det er mulig å holde på idealet om likestilling i norsk akademia – samtidig som vi vil gjøre så mye annet: internasjonaliserer forskningen, måler suksess i form av tellekanter og i stadig større grad verdsetter prestisjeforskning og stjerneforskere.   

Vil avdekke prioriteringer ved eget universitet

Metodisk har stipendiaten hentet sitt empiriske materiale fra NTNU. En akademisk institusjon som er Norges største og som hun mener er representativ for flere av de andre store universitetene i Norge.

– Internasjonalisering ved NTNU handler i hovedsak om internasjonal mobilitet for studenter og forskere, internasjonal rekruttering av forskere, samarbeid om forskning og tilknytning til det europeiske kunnskapsmarkedet, forteller Flikke.

– Artikkelen er en kritisk diskursanalyse av dokumenter, intervju med administrativt ansatte og en analyse av språkdebatten som har vært ved universitetet, forteller hun.

I artikkelen avdekker Flikke forholdet mellom internasjonalisering, fremragende forskning (eksellense) og kjønnsbalanse ved å se på føringer i NTNUs internasjonaliseringspolitikk i perioden mellom 2006 til 2018.

Hun startet forskningsprosjektet ved å gjennomgå et stort volum av strategidokumenter for deretter å se hvor ofte, når og hvordan internasjonalisering ble omtalt. I neste runde valgte hun ut noen dokumenter der hun gikk dypere inn i innholdet.

– Gjennom denne inngangen kan jeg også avdekke prioriteringer og makt.

Kjønnsnøytrale strategier kan hindre likestilling

Policydokumentene som Flikke har sett på og analysert, viser at internasjonaliseringen kan føre til ekskludering.

– Økt press om mobilitet, internasjonal orientering og søkelys på det universitetet oppfatter som toppforskning, kan i praksis føre til økt press på enkeltforskere, forklarer hun.

En av gruppene som blir særlig rammet er kvinnelige forskere, ifølge Flikke.

– Selv om forskere uansett kjønn kan oppleve press, har mitt forskningsarbeid vist at dette idealet kan være spesielt problematisk for kvinnelige forskere. Særlig kravet om mobilitet kan oppleves som vanskeligere for kvinner, og særlig for kvinnelige forskere i småbarnsfasen.

Les hele saken hos Kifinfo