Caritas Norge

Hvordan våger vi? Norge trenger mye større innsats mot sult og klimaendringer

Del

Antallet mennesker i verden som sulter stiger som direkte følge av klimaendringene. 10 % økning i budsjettet til matsikkerhet, fisk og landbruk er velkommen, men langt fra tilstrekkelig.

LANGT UNNA: Fortsatt er det store bevilgninger som skal til for at Norge kan ta den rollen i kampen mot sult som våre offisielle ambisjoner tilsier.
LANGT UNNA: Fortsatt er det store bevilgninger som skal til for at Norge kan ta den rollen i kampen mot sult som våre offisielle ambisjoner tilsier.

Vi er glade for at regjeringen har lansert en handlingsplan for matsikkerhet. Men gitt denne prioriteringen og utviklingsministerens nye strategi, hadde vi forventet en større økning i bevilgningen til matsikkerhet og klimasmart landbruk. Økningen på 100 millioner monner for lite når stadig flere mennesker går sultne til sengs hver dag, sier generalsekretær Martha R. Skretteberg i Caritas Norge

Det er også positivt at utviklingsministeren. prioriterer klimatilpassing og spesielt bekjempelse av sult. Samtidig er vi milelangt fra å oppnå Paris-avtalens mål om at 50 prosent av klimabistanden skal gå til å bekjempe de negative effektene av klimaendringene verden allerede ser.  FNs klimapanels rapporter blir stadig mer alarmerende og viser hvordan 2 grader global oppvarming representerer en økt trussel mot den globale matproduksjonen. 

– Antallet mennesker som sulter øker og rammer nå hvert niende menneske i verden.  Klimaendringene er en av hovedårsakene til denne økningen. Bare 6 prosent av klimabistanden planlegges brukt på de som rammes av klimaendringene. Hvis ikke innsatsen for å bekjempe sult trappes kraftig opp, når vi ikke FNs bærekraftsmål nummer to om å utrydde sult innen 2030, sier Skretteberg. 

Rundt 70 prosent av verdens fattige er selv småbønder som kjenner klimaendringene på kroppen hver dag. Den største delen av norsk klimabistand går fortsatt til forebygging og klimakutt, mens altfor lite går til klimatilpasning i fattige land. Det er viktig at Norge leverer på forpliktelsen fra Paris-avtalen som sier at det skal være en balanse mellom disse to. Derfor må støtte til klimarobust jordbruk, kamp mot sult og feilernæring fortsatt gis topp prioritet. Vi reagerer også på kuttet i støtten til næringsutvikling og handel. Landbruk er den dominerende sektor i utviklingsland og dette kuttet rammer muligheten til å etablere økonomisk bærekraftig matproduksjon i Sør. Gitt at næringsutvikling er noe av det viktigste for å fremme utvikling, framstår regjeringens foreslåtte kutt som en gal prioritering.     

Styrket humanitær innsats

Caritas ønsker økningen av den humanitære innsatsen velkommen, og det styrkede fokuset på matsikkerhet i det humanitære er avgjørende. Vi savner imidlertid omtale av hvordan Norge skal bidra til effektiviseringen av det internasjonale humanitære systemet, som ikke har kapasitet til å håndtere de humanitære behovene. Vi må finne mer kostnadseffektive måter å arbeide på. 

– Organisasjoner i kriserammede land har kunnskap og nettverk som gjør det mulig for dem å handle raskt, og en kjennskap til lokalsamfunnet som gjør det lettere for dem å finne ut hvor behovene er størst. Gjennom å styrke deres beredskap, og sørge for at de mottar en større del av ressursene, vil nødhjelpen bli langt mer kostnadseffektiv. Norge er forpliktet av «Grand Bargain»-erklæringen til å arbeide for å nå målet om at 25 % av den humanitære bistanden skal gå så direkte som mulig til lokale aktører. Både FN og internasjonale organisasjoner anerkjenner at dette er en helt nødvendig dreining av det humanitære systemet for å nå flere med humanitær hjelp, sier Skretteberg.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

LANGT UNNA: Fortsatt er det store bevilgninger som skal til for at Norge kan ta den rollen i kampen mot sult som våre offisielle ambisjoner tilsier.
LANGT UNNA: Fortsatt er det store bevilgninger som skal til for at Norge kan ta den rollen i kampen mot sult som våre offisielle ambisjoner tilsier.
Last ned bilde

Om Caritas Norge

Caritas Norge
Caritas Norge
Storgata 38
0182 Oslo

+47 23 33 43 60http://www.caritas.no

Globale utfordringer – lokale løsninger

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.

Følg saker fra Caritas Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Caritas Norge

Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CESTPressemelding

The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.

Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CESTPressemelding

Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom