Hvordan opptre i møte med elg?

Elgen er ofte nær oss når vi går tur i marka. Stort sett merker vi den ikke, men noen ganger kan vi komme brått på en elg som ikke setter pris på å møte tobeinte. Andre ganger står den på eller ved stien, uten å gjøre mine til å flytte seg.
– I utgangspunktet er elgen et fredelig dyr, som vanligvis vil løpe sin vei i møte med mennesker. Det er sjelden at elg går til angrep, men det kan skje hvis den blir stresset, sier NINA-forsker Erling J. Solberg.
Møt elgen med respekt
En stresset elg kan bli aggressiv, men hvis du møter den med respekt er det ingen grunn til å la frykten for elg ødelegge naturopplevelsen. Mye snø og lite mat gjør tilværelsen tøff for elgen. Det er gjerne i slike sammenhenger den kan opptre aggressivt.
Kyr med små kalver kan også velge å forsvare kalven. Og møter du ei elgku på forsommeren kan hun være i følge med en kalv, selv om du ikke ser den. Sannsynligvis er mora i nærheten om du kommer over en tilsynelatende forlatt kalv.
Løse hunder som får los på elg, kan bli jaget tilbake mot eieren. Det er mest aktuelt under jakta.
Trekk deg hvis den legger ørene bakover
– Ofte er elgen vant til folk, men liker ikke at vi kommer nær dem. Derfor skal du holde avstand og trekke deg tilbake hvis du møter elg. Hvis den står 100 meter fram på stien hvor du er på tur, kan du ta noen skritt mot den. I de fleste tilfellene løper elgen. Hvis den blir stående, og særlig om den i tillegg legger ørene bakover, er det lurt å trekke seg tilbake og velge en annen vei, forteller NINA-forsker Christer Moe Rolandsen.
– Nettopp det at den legger ørene bakover og senker hodet er det tydeligste signalet på at elgen er stresset. Da kommer det gjerne et utfall i neste omgang. Som regel er det bare et skinnangrep, hvor elgen kan slå med frambeina, supplerer Solberg.
Størrelsen kan virke skremmende
Skinnangrep kan oppleves skumle nok for de som ikke har mye erfaring med elg. Fullvoksne elgokser kan veie opptil 700-800 kilo og ha en skulderhøyde på over to meter. Derfor kan de virke skremmende.
At elgen ikke flytter seg, kan skyldes flere ting. Terrenget kan være slik at den ikke ser noen god vei ut av situasjonen, eller den kan ha funnet mat som den ikke vil forlate. Da er det lurt å la den få litt tid på seg før du eventuelt beveger deg mot den. Ungdyr er mer naive og kan noen ganger fremstå som nysgjerrige. Å gå med hund utgjør vanligvis ingen fare, men løse hunder som loser på elgen kan i verste fall føre deg inn i en uheldig situasjon.
Verre med hunder som jager kalver
– Da er det et større problem at løse hunder jager rådyr eller elgkalver, sier Rolandsen.
De skumleste situasjonene er det gjerne orienteringsløpere, joggere eller skiløpere som havner i, ettersom de kan komme i stor fart og overraske elgen.
– Samtidig virker det som om elgen skjønner at dette ikke er et målrettet angrep, og dermed er mindre farlig. Det er verre med folk som ikke tar elgens signaler på alvor når den har behov for å være i fred. Møter du en elg på din vei, nyt opplevelsen, men på avstand, oppfordrer forskerne.
Lær deg elgens kroppsspråk
Ill. Sigrid Østrem Skoglund/NINA etter inspirasjon fra Rolf Svenssons tegninger.
Nøkkelord
Kontakter
Christer Moe RolandsenSeniorforsker NINA
Tel:+47 416 13 266christer.rolandsen@nina.noErling J. SolbergSeniorforskerNorsk institutt for naturforskning
Tel:93466772erling.solberg@nina.nowww.nina.no/Kontakt/Ansatte/Ansattinformasjon.aspxBilder





Lenker
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Hvor mange sauer tar jerven?2.7.2025 12:42:00 CEST | Pressemelding
Et stort forskningsprosjekt i fem kommuner i Nord-Gudbrandsdalen skal finne ut hvor mange sauer som tas av jerv. De fem kommunene har slitt med store tap av beitedyr. Målet med prosjektet er å få kunnskap som reduserer tap og gir riktig erstatning til beitebrukerne.
Du kan bidra til viktig kunnskap om pukkellaks1.7.2025 13:53:49 CEST | Pressemelding
Vi er inne i et nytt pukkellaksår, og forskerne forventer en ny invasjon. Ved å registrere fangster og observasjoner av pukkellaks er du med på å øke kunnskapen om denne fremmede fiskearten.
Den norske gaupebestanden øker27.6.2025 08:21:43 CEST | Pressemelding
Det er beregnet at det var 91 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter, som er en økning fra i fjor. Vi må tilbake til vinteren 2008/2009 for å finne like mange individer og familiegrupper av gaupe i landet.
Fiskefella forteller den dystre historien til ål og laksefisk25.6.2025 11:03:57 CEST | Pressemelding
I femti år har fiskefella ved NINA forskningsstasjon Ims samlet data fra fiskene i elva Imsa. Dataserien viser dramatiske endringer for artene som lever i elva og i havet.
Disse grepene skal redde fjellreven fra innavl24.6.2025 12:09:36 CEST | Pressemelding
Innavl truer den fennoskandiske fjellreven. I en fersk rapport foreslår forskere tiltak for å sikre at arten overlever på lang sikt.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom