Gjedda i Tana sluker minst en kvart million laksesmolt i året

Fram mot tusenårsskiftet var Tanavassdraget den viktigste elva i verden for fiske etter laks fra Atlanterhavet. Siden har fangsten gått drastisk ned, og bestanden har nærmest kollapset. Fra 2021 har vassdraget vært stengt for laksefiske.

Det er flere mulige årsaker til den kraftige nedgangen i laksebestanden. Blant dem er dårligere overlevelse i sjøen, overfiske og at gjedde spiser store mengder laksesmolt.

Laksungene kalles laksesmolt når de er ca. 4 år gamle og veier om lag 25 gram. Bare et fåtall overlever fra de klekkes og til de utvikler seg til laksesmolt. Når smolten starter den lange vandringen ned vassdraget med kurs for havet, må den unngå å havne i magen til de sultne gjeddene den møter på veien.

Sjekket magen til 2 000 gjedder

Forskere har nå regnet ut hvor mye laksesmolt gjedda faktisk spiser. Det har de gjort ved å undersøke mageinnholdet hos over 2 000 gjedder fra Tanavassdraget. Funnene er omtalt i den ferske rapporten Gjedda i Tanavassdraget. Estimert konsum av laksesmolt.

Laksesmolten utgjør om lag en tredel av den totale dietten til gjedda om sommeren. Beregningene viser at det går med drøyt 46 laksesmolt per kilo gjedde årlig. Det tilsvarer minst en kvart million laksesmolt, hvis vi inkluderer hele Tanavassdraget.

Gjedda spiser en større andel laksesmolt

På grunn av mangel på gytelaks er det blitt produsert svært lite laksesmolt i Tanavassvassdraget de siste årene. Siden gjeddas appetitt på smolt er like stor som før, får rovfiskens innhugg i bestanden nå mye større betydning. Det betyr at den prosentvise andelen av laksesmoltbestanden som havner i gjeddas mage har økt kraftig de siste årene.

– Det blir vanskelig å bygge opp laksebestanden i Tanavassdraget hvis gjedda fortsetter å forsyne seg like grovt av laksesmolten. Et første steg kan være å få ned bestanden av gjedde som eter smolt, sier seniorforsker Martin-A. Svenning i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Store gjedder er kannibaler

Samtidig er det ikke så enkelt som å fiske ut mest mulig gjedde. Gjedda er kannibal. Det vil si at den eter mindre artsfrender. Hvis det blir færre store gjedder, vil flere yngre gjedder vokse opp og få muligheten til å spise laksesmolt. Da kan antall gjedder som har smolt på menyen faktisk øke på grunn av utfiskingen.

Dersom de store kannibalgjeddene blir borte, forsvinner også skremselseffekten. Dette kan føre til at enda yngre årsklasser av gjedde begynner å ete laksesmolt.

Må fiske gjedder av «riktig» størrelse

Utfordringen blir å ta ut tilstrekkelig med mellomstore gjedder, i størrelsen 40-65 cm.

– Det er disse gjeddene som eter mest smolt. De største gjeddene tar heller større fisk, som andre gjedder, harr og sik. Samtidig må bifangsten av laks holdes på et minimumsnivå. Hvis ikke kan gjeddefisket gi motsatt effekt av det vi ønsker, forteller Svenning.

Viktig å påvise eventuelle endringer i gjeddebestanden

Om forvaltningen bestemmer at det skal fiskes ut gjedder, blir det svært viktig å finne ut om størrelsen og alderen på gjeddene i Tanavassdraget endrer seg. Det gjelder spesielt for å se om fisket fører til at andelen yngre gjedder som spiser smolt går opp.

– Dette vil avdekke om antallet gjedder som spiser smolt i Tanavassdraget avtar eller faktisk øker som en følge av gjeddefisket, sier Svenning.