Hvordan kan vi redusere forsøpling i naturområder?

I Lofotodden la lokalbefolkningen merke til mer avfall i nasjonalparken, og nasjonalparkforvalterne var bekymret for hvordan de økte besøkstallene de senere årene påvirket naturen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gikk derfor inn for å undersøke omfanget av problemene i 2021.

– Vi fant at menneskelig avføring utgjorde størstedelen av avfallet, og at det påvirket vannkvaliteten i området, forteller Rose Keller, som er prosjektleder i arbeidet.

Sommeren 2022 fulgte de opp med videre undersøkelser spesielt rettet mot menneskelig avføring både i Lofotodden og i Femundsmarka. I et nytt temahefte oppsummerer forskerne resultatene, og evaluerer mulige tiltak.

Stor risiko for sykdom på grunn av avføringsbakterier i drikkevannsbekker

Forskerne fant menneskelig avfall konsentrert på steder hvor folk kunne gjemme seg for andre. I nærheten av noen av disse stedene renner det bekker som forskerne har observert at det hentes drikkevann fra.

Forskerne tok vannprøver fra flere bekker i nærheten av Kvalvika. Ved hjelp av vannkvalitetsprøver kunne de kartlegge hvilke bakterier og parasitter som befant seg i vannet. Prøvene vil også undersøkes videre ved hjelp av miljø-DNA-analyser.

– I den ene bekken påviste vi svært høye nivåer av E-coli-bakterier som sannsynligvis stammer fra menneskelig avføring. Så høye nivåer av E.coli gir en risiko for sykdom ved inntak av vannet, forteller Keller.

– Det ødela turen min!

Forskerne har også kartlagt hvordan de besøkende i nasjonalparkene blir påvirket av å se menneskelig avføring og annet avfall på tur, gjennom en undersøkelse på nett og i papirform.

Mens noen få er likegyldige til synet av avføring fra mennesker, svarer de fleste (62 prosent) at deres opplevelse av nasjonalparken blir negativt påvirket, mens 26 % svarer at de blir svært negativt påvirket.

– Ti minutter etter at jeg hadde startet turen så så jeg menneskelig avføring og toalettpapier. Det ødela turen min!, svarte en av de besøkende.

Folk flest tar med søpla si hjem

Både observasjonsstudier og intervjuer bekrefter at folk som regel tar med seg søpla si hjem i Femundsmarka.

Et unntak er bålplasser hvor folk har forsøkt å brenne avfall. Det er også lite kunnskap om hvor det finnes søppelkasser i området.

– Besøkende peker på at folk har blitt flinkere til å ikke legge igjen søppel de senere årene, og at de har blitt mer bevisste på hvordan de pakker for at det skal bli lite søppel, forteller NINA-forsker og stipendiat Sofie Kjendlie Selvaag.

Positive til å frakte menneskelig avføring ut

Når det er snakk om menneskelig avfall mener de besøkende at det er begrenset hva en kan gjøre. Noen tenker at løsningen er å gå langt unna stier og vann og gjemme avføringen under steiner eller vegetasjon.

–  En mulig løsning som ikke så mange tenker på, men er positive til når de blir spurt, er å ta med seg avføringen sin til nærmeste søppelkasse ved hjelp av en spesialdesignet pose, sider Keller.

Hva kan vi gjøre for å redusere avfallet?

Med bakgrunn i funnene fra i sommer gjennomførte forskerne en workshop for rådgivende utvalg for Femundsmarka nasjonalpark for å se på mulige tiltak for å redusere avfallet fra besøkende. Med allemannsretten og tradisjon for lite bruk av restriksjoner og forbud som bakteppe, var hovedfokuset på kommunikasjon og fysisk tilrettelegging.

Utvalget ønsket et fortsatt søkelys på at besøkende skal ta med avfallet sitt hjem, og på å ikke brenne søppel.

–  Der hvor det er toaletter bør de besøkende oppfordres til å bruke disse, mens der hvor det ikke er mulig konkluderte vi med at de besøkende bør få informasjon om å gjemme eller grave ned menneskelig avfall om mulig, og å gå lenger unna vannet og stien. De bør også oppfordres til å ta med toalettpapir, og få informasjon om at våtservietter brytes sakte ned og ikke må legges igjen i naturen, sier Selvaag.

Nasjonalparkstyret vil bruke resultatene videre for å iverksette tiltak neste sommer.

I Lofotodden hadde forskerne et møte med en lokal referansegruppe, hvor de presenterte flere strategier for å redusere avfallet.

–  Gruppen ble enig om at det bør testes at besøkende bærer med seg sitt eget avfall i en spesialdesignet pose til en søppelkasse ved innfallsporten. I spørreundersøkelsen var over 60 prosent positive til en slik løsning, sier Keller.

Selskapet som håndterer avfall i området er informert og er klare til å ta i mot avfallet.

Viktige budskap å kommunisere til de besøkende

– Besøkende skal ta med seg avfallet hjem

– Bevisstgjøre besøkende om skadene på naturen

– Fremheve nasjonalparkstatus og villmarksfølelse

– Vise hvordan besøkende kan pakke for å generere mindre avfall

Anbefalinger til forvaltningen

– Oppdatere etablert infrastruktur

– Forstå de besøkendes motivasjon, muligheter og begrensninger for å gjennomføre atferd

– Minimere barrierer som hindrer ønsket atferd og etablere nye sosiale normer

– Bruke punktene over for å utvikle de beste strategiene og kommunikasjonstiltak som er tilpasset området

– Bruke informasjonsplakater, nettsider og sosiale medier til å gjøre besøkende klar over sin egen påvirkning på miljøet, oppfordre til atferd som reduserer dette

– Minimere potensiell helserisiko

– Lage retningslinjer for menneskelig avfallshåndtering. Det kan være effektivt og nødvendig med toaletter, men avhengig av ressurser.

– Forankre strategi lokalt og følge med på og overvåke utviklingen

– Overvåke hvordan ulike områder påvirkes av strategier som implementeres (f.eks. avfallsselskaper, miljøeffekter, ressursbruk, besøksopplevelse og ulike brukere)

Les temaheftet: Hvordan kan vi redusere forsøpling i naturområder? NINA Temahefte 88.

Kontakt: Rose Keller og Sofie Selvaag.