Hvordan forske etisk på kvinner som har blitt voldtatt i krig?

Anette Bringedal Houge har forsket på konfliktrelatert seksuell vold i mange år. Et helt spesielt intervju kom til å illustrere noen viktige utfordringer i fagfeltet og ble utgangspunktet for en artikkel om temaet. Intervjuet fant sted da Houge og en forskergruppe dro til Bosnia-Hercegovina 20 år etter krigen for å intervjue ofre, advokater, advokatorganisasjoner, politikere og ofres interessegrupper om betydningen av rettferdighet og strafferett etter konflikt.

– Kvinnen jeg intervjuet var en av mer enn 20 000 kvinner som ble voldtatt under Balkan-krigene på 1990-tallet. Hun hadde overlevd omfattende og grufulle overgrep, sier Houge.

Tidligere i år skrev hun artikkelen «Violent re-presentations: Reflections on the ethics of re-presentation in violence research» som ble publisert i det prestisjefulle tidsskriftet Qualitative Research.

Et mislykket intervju?

– Intervjuet forløp slik at hun bare gikk i gang med å fortelle sin historie. En kronologisk, veldig detaljert redegjørelse for hva hun hadde vært igjennom i løpet av krigen.

Det var ikke dette Houge i utgangspunktet var ute etter. Detaljer om vold hadde hun tilgang til i rettstranskripsjoner, rapporter og reportasjer fra krigen.

– Dessuten var det detaljer som ifølge den kritiske forskningslitteraturen fort blir «sensasjonaliserende». Hvilket jeg er enig i, forklarer Houge videre.,

Heller enn å fokusere på volden i seg selv er Houge opptatt av hvordan vi som samfunn møter ulike former for vold, på lokale, nasjonale og internasjonale nivåer.

– Jeg ville heller høre forskningsdeltakernes tanker om rettferdighet 20 år senere. Finnes det rettferdighet etter slike brutale krigshandlinger? Hvordan ser den ut? Og hvilken rolle spiller den internasjonale strafferetten eventuelt?

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.