Hverdagsrasisme finnes også i akademia

Av: Vibeke Hoem, Kifinfo

Norge har hatt en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion siden 2019. Nå er regjeringen i gang med å lage en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. 

– Jeg mener at universitets- og høyskolesektoren bør bli et eget satsingspunkt i regjeringens nye handlingsplan for rasisme og diskriminering, sier Abdel-Fadil. 

– Vi må erkjenne at denne sektoren er symbolsk, i den grad at den setter premissene for veien videre inn i arbeidslivet, i mye større grad enn andre sektorer.

Feil selvforståelse i akademia

– Hovedtemaene vil være veien inn og opp i arbeidslivet, i tillegg til ungdommers erfaringer med rasisme og diskriminering på ulike samfunnsarenaer, som for eksempel skole, utdanning, frivillighet, fritid og sosiale medier, skriver statssekretær Nancy Herz i en e-post.  

– Vi er fortsatt tidlig i prosessen og holder innspillsmøter med relevante aktører for å høre om deres erfaringer og opplevelser, samt få innspill til tiltak, forklarer Herz.

Forrige handlingsplan omtalte arbeidslivet generelt. Abdel-Fadil mener at UHI-sektoren skiller seg fra andre sektorer:  

–  Det som skiller denne sektoren fra andre er en selvforståelse om at “her har vi ikke noe problem med rasisme og diskriminering fordi vi er så reflekterte, høyt utdannede og har en plan for likestillingsarbeidet”, satt på spissen.

En slik selvforståelse er vanskelig å bryte ned siden det i praksis er vanskelig å bevise at det faktisk ikke er sånn, mener Abdel-Fadil.   

–  Men vi har jo sett fra tidligere undersøkelser, blant annet AYF sin rapport fra 2019, hvor høy andel som føler seg diskriminert i UHI-sektoren.

De som varsler blir stemplet som oversensitive

Abdel-Fadil er en av tre kuratorer bak samtidsutstillingen «U/Synlig hverdagsrasisme i Norge». Målet er å løfte frem hverdagsrasismen slik forskere, kunstnere og personer som har erfart rasisme beskriver den.

Ideen om at man skal tåle en rasistisk spøk er noe som går igjen i materialet, forteller Abdel-Fadil.  

– Mange opplever at ulike rasistiske slengbemerkninger pakkes inn i en vits, og hvis man velger å si i fra så blir man oppfattet som hårsår.

– Det er på en måte catch 22, man kan hverken si i fra eller bli tatt på alvor. Når du sier ifra blir du stemplet som oversensitiv, men hvis du ikke gjør det blir du ikke respektert, forteller hun.

Les hele saken hos Kifinfo