Forskningsrådet

Hvem blir Årets Nysgjerrigper?

Del

I Forskningsrådets konkurranse for unge forskerspirer deltar 2700 elever fra hele landet. Nå har 23 prosjekter gått videre til finalen.

Hva skal vi forske på? En gruppe elever på 6. trinn på Storevarden skole bestemte seg for å finne ut hvorfor vi snakker med lys stemme til små barn og søte dyr. Nå er de i finalen. Her er elevene i aksjon på Peders gård i Tananger. Reagerer høna annerledes på lyse enn mørke stemmer? Observasjoner er gjort og rapport er skrevet av elevene (f.v.) Lene, Peder, Hedda og Jens. Foto: Åshild Skadberg, NTB
Hva skal vi forske på? En gruppe elever på 6. trinn på Storevarden skole bestemte seg for å finne ut hvorfor vi snakker med lys stemme til små barn og søte dyr. Nå er de i finalen. Her er elevene i aksjon på Peders gård i Tananger. Reagerer høna annerledes på lyse enn mørke stemmer? Observasjoner er gjort og rapport er skrevet av elevene (f.v.) Lene, Peder, Hedda og Jens. Foto: Åshild Skadberg, NTB

Det er klart for forskningsfinale for elever i barneskolen. 23 skoleklasser fra Karlsøy i nord til Sola i sør kjemper nå om gull i Nysgjerrigper-konkurransen.

Se hele lista nederst i saken.

I løpet av skoleåret har elever forsket på ting som plast i klær, hvordan katter finner veien hjem og hvorfor vi snakker med lyse stemmer til små barn og dyr. Timevis er brukt på å tenke ut lure hypoteser, planlegge undersøkelser, måle, telle, observere og ikke minst analysere resultatene til slutt.

Imponert forskningsminister

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er imponert over elevene. – Nysgjerrighet driver både skolen og samfunnet fremover! Nysgjerrigper er utforskning, det er dybdelæring og det er i tråd med de nye læreplanene. Dette er god ballast når elevene møter et samfunn som stiller store krav til kildekritikk og vurderingsevne, sier Iselin Nybø.

Nysgjerrigpers forskningskonkurranse

I konkurransen forsker elever i barneskolen på noe de lurer på og sender inn rapport til Forskningsrådet. Elevene må bruke forskningsmetode, gjerne Nysgjerrigpermetoden, når de jobber. 

– Her skal eleven finne gode spørsmål, og får tid og lov til å dypdykke inn i disse problemstillingene. Dette er selvfølgelig spennende for elevene, samtidig som det er nyttig for samfunnet at elevene blir introdusert for forskningsmetode tidlig i skoleløpet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Jury ledes av klimaforsker Bjørn Samset

Juryer ved de regionale vitensentrene har vurdert alle rapportene og valgt ut finalister. Nå skal en nasjonal jury ledet av klimaforsker Bjørn Samset kåre ett vinnerprosjekt. Elevene som står bak vinner 30 000 kroner og kan titulere seg Årets Nysgjerrigper 2019.

Vinner kåres i uke 19

Nå følger spennende dager for finalistene, før resultatene offentliggjøres i løpet av uke 19. Vinnerne overraskes med en prisutdeling på skolen.

Alle finalistprosjektene

Se hele listen over finalistprosjekter, fordelt på region, kommune og fylke. Klikk på lenken for å lese rapporten og se navn på ansvarlig lærer ved skolen.

Finalister fra region nord

Karlsøy, Troms: 5.-7. klasse (B-gruppa) ved Vanna montessoriskole

Hvilken metode er best og lettest å lære gangetabellen med? Hva funker best for å lære fort og huske lenge, spør elevene. Å spille spill, øve sammen eller god, gammeldags pugging?

Leirfjord, Nordland: 3.–7.klasse ved Tverlandet oppvekstsenter

Hvordan vil plantefarging av garn påvirkes av de materialene vi bruker? Elevene har forsket på om ulike planter, ulike beisemiddel, ulike kasseroller og bruk av ferskt og tørt plantemateriale har betydning for hvilken farge man får på garnet.

Trondheim, Trøndelag: 6. trinn ved Trondheim International School

Hvorfor oppsøker mennesker underholdning som gjør dem redde? Hvorfor ser vi på skrekkfilmer og spiller skumle spill? Elevene på 6. trinn er verken redde for å ta tak i problemstillingen eller det store datasettet de får fra 200 spørreskjemaer.

Finalister fra region sør

Nome, Telemark: 6. trinn ved Holla 10-årige skole

Hvorfor er det plast i klær? Man hadde jo klær i gamledager også, før plast ble oppfunnet, så hvorfor har vi plast i klær nå, når vi vet at mikroplast er et problem?

Sola, Rogaland: 1. trinn ved Storevarden skole

Hvorfor liker vi forskjellige middager? Spørreundersøkelser, ekspertsvar fra både leger og kokker, samt en internasjonal kjøttbolletest fører elevene fram til en konklusjon: De fleste liker best den middagen de er vant med og har lært å like.

Sola, Rogaland: 6. trinn Vest ved Storevarden skole

Hvorfor snakker vi med lys stemme til små barn og søte dyr? Voksne som snakker til barn med lys stemme var greit da vi var små, men nå kan det være litt flaut, mener elevene. De observerer at dette med lys stemme også gjelder dyr og gjør undersøkelser i barnehager og på gårder. Konklusjonen er at den lyse stemmen gir kontakt og respons, og at dette er noe vi har lært og erfart gjennom å lytte til andre.

Sola, Rogaland: 6. trinn Øst ved Storevarden skole

Hvordan kan vi unngå å få badehud når vi oppholder oss i vann? En grundig gjennomgang av fenomenet badehud og hvordan unngå å få det. Elevene eksperimenterer med tid, temperatur og midler som kan unngå at huden skrukker seg - alt fra å dekke hendene med plastposer til delfiafett og impregnering. 

Sola, Rogaland: 7. trinn ved Storevarden skole

Hvilke klær er det best å ha på hvis du faller uti vannet? Elevene forsker på hva klærne har å si hvis uhellet er ute, og hva du kan gjøre hvis du havner i vannet. Kanskje kan forskningen deres til og med redde liv? 

Stavanger, Rogaland: Klasse 5D ved Vaulen skole

Hvorfor hikker vi? Du har kanskje hørt at hvis du hikker, så er det fordi noen tenker på deg? Vel, har du testet? Det har disse elevene. De tar ogs for seg andre hypoteser som at du hikker hvis du spiser eller drikker for fort og for mye, fordi du ler eller fordi du er nervøs.

Finalister fra region vest

Bergen, Hordaland: Klasse 5A ved Flaktveit skole

Hvorfor er det ingen som snakker om at det har vært en fangeleir noen hundre meter unna skolen vår? Et bilde i en bygdebok starter det hele: Hvorfor har de aldri hørt om at det har vært en fangeleir rett ved skolen? Av de 216 personene de snakker med, er det bare 29 som har hørt om fangeleiren. For elevene blir det viktig å dele historien, slik at den ikke blir glemt.

Bergen, Hordaland: 1. trinn ved Rolland skole

Hvordan finner kattene veien hjem? Førsteklassingene intervjuer katteeeiere og eksperter, og går ut og observerer alle kattene i nabolaget. Slik finner de ut at katten bruker sansene sine for å finne veien, både øyne, ører og nesen, og at katten har en slags spor i hodet, nesten som et kart eller GPS, som er til god hjelp. 

Bergen, Hordaland: Klasse 7A ved Sælen oppveksttun Avdeling skole

Når begynner barn å bli flaue av foreldrene sine, og hvorfor blir de det? De finner ut at det er vanlig å bli flau over foreldrene sine, og at det gjerne starter rundt 10-årsalderen. Jenter blir flau over moren sin og gutter flau over faren. Heldigvis går det ofte over rundt 16-årsalderen! Et tips til deg som er forelder er å ikke vise fram babybilder eller prøve å snakke på en "kul og ungdommelig måte".

Vaksdal, Hordaland: 1.-7. klasse ved Eksingedalen skule

Vår Eksingedal! Elevene på Eksingedalen vet at de går på en av Norges minste skoler, med bare 4 elever på hele barnetrinnet. Gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og historiebøker finner elevene ut mye om sin egen oppvekst.

Vaksdal, Hordaland: 5. klassetrinn ved Stanghelle skule

Kan me smaka forskjell på godteribilar som har ulike fargar, og kan fargar på godteri påverka smaksopplevinga vår? Kan vi egentlig smake forskjell, eller er det fargene som lurer oss? I dette smakfulle prosjekter går elevene virkelig i dybden, med blindtester, mikroskopstudier, fargetester og eksperthjelp.

Finalister fra region øst

Bærum, Akershus: Klasse 1C ved Bekkestua barneskole

Hvorfor er det så mange ting i glemmekassen? Det er over 100 ting i glemmekassen på skolen. Er det så mange gjenglemte klær og ting fordi barn ikke rydder etter seg, ikke bryr seg eller fordi barn i dag har for mange ting? Eller er det rett og slett fordi klærne ikke er merket med navn? 1C tar saken. 

Bærum, Akershus: Klasse 4A ved Bekkestua barneskole

Hvorfor klør ullgensere? Mange har stilt seg spørsmålet, men få går så grundig til verks for å finne svar som det 4A gjør her. Mikroskopet viser at ull har stikkende hår, slik elevene trodde. Men legger de stikkende hårene seg ned i rynkene på eldre mennesker, slik at de klør mindre? Og klør vi mer hvis vi svetter i ullgenseren? 

Bærum, Akershus: Klasse 5b ved Bekkestua barneskole

Hvorfor ser vi forskjellige farger når vi ser på det samme bildet? For noen år siden lurte hele internett på om en kjole på et bilde var svart og blå eller gull og hvit. 5B har forsket på fenomenet. De ser på bilde av en sko: Hvorfor ser noen den som grå og turkis mens andre ser den som rosa og hvit? Elevene går grundig til verks med mange forsøk og hjelp fra eksperter. 

Bærum, Akershus: Klasse 4D ved Eiksmarka skole

Utvider svampen seg med ulik fart i ulike temperaturer og væsker? Når klassen får ny tavlesvamp er den flat som en pannekake. Er det noe de kan gjøre for å få svampen til å utvide seg fortere? Kontrollerte forsøk med nøyaktige målinger og veiinger gir elevene svaret - varmt vann viser seg å være tingen når du skal gjøre en ny svamp klar til bruk.

Bærum, Akershus: Klasse 5A ved Haslum skole

Hvorfor er det så trangt i gangen når vi skal kle på og av oss? Det er trangt i gangen når de skal kle av og på seg. Er det gangen som er for smal, eller er det for liten avstand mellom knaggene? Er det for mye klær eller for mye tull og tøys som er problemet? Elevene har mange hypoteser som de måler, teller, observerer og intervjuer for å finne ut mer om.

Løten, Hedmark: 2. klasse ved Hedemarken friskole

Er det sant at vi er like lange fra fingertupp til fingertupp som fra hode til føtter? At det blir feil å måle med egne armer på andre, oppdager disse forskerne ganske fort. Elevene må lære seg masse om måling, før de kan måle medelever, faddere og familiemedlemmer. Hovedkonklusjonen er at påstanden stemmer for noen, men slett ikke for alle.

Finalister fra norske skoler i utlandet

Gran Canaria, Spania: 3. og 4. trinn ved Den norske skole  på Gran Canaria

Hvorfor snakker noen med plantene sine? Og hvordan beskytte plantene mot insektsangrep? Vokser planter som får høre masse skryt bedre enn planter som blir mobbet? Og kan kjøttetende planter beskytte andre planter? Dette og mere til blir grundig og nøyaktig utforsket i denne thrilleren av et forskningsprosjekt.

Gran Canaria, Spania: 5. og 6. klasse ved Den norske skole på Gran Canaria

Hvorfor er det forskjellig temperatur i sanden på ulike strender på samme tidspunkt? Hvorfor brenner det mer under føttene på noen strender? Etter systematisk forskning på form, farge, temperatur og vekt på sandprøver fra 8 strender på Gran Canaria, kan elevene konkludere med at fargen har mest å si for temperaturen.

Brussel, Belgia: 5. - 7. klasse ved Den norske skolen i Brussel

Hvordan bør vi oppbevare frukt  for at den skal holde seg lengst? Etter en lang periode med godt dokumenterte forsøk og observasjoner mener de å ha funnet et svar: Elevenes klare anbefaling er å legge ulike frukter atskilt i poser i kjøleskapet, og unngå å oppbevare frukt i vann, på kjøkkenbenken eller legge ulike frukttyper sammen.

Nøkkelord

Kontakter

Trude Hauge, prosjektleder i Nysgjerrigper, trh@forskningsradet.no, 90148779 eller Marit Møllhausen, mmo@forskningsradet.no, 93409108

Bilder

Hva skal vi forske på? En gruppe elever på 6. trinn på Storevarden skole bestemte seg for å finne ut hvorfor vi snakker med lys stemme til små barn og søte dyr. Nå er de i finalen. Her er elevene i aksjon på Peders gård i Tananger. Reagerer høna annerledes på lyse enn mørke stemmer? Observasjoner er gjort og rapport er skrevet av elevene (f.v.) Lene, Peder, Hedda og Jens. Foto: Åshild Skadberg, NTB
Hva skal vi forske på? En gruppe elever på 6. trinn på Storevarden skole bestemte seg for å finne ut hvorfor vi snakker med lys stemme til små barn og søte dyr. Nå er de i finalen. Her er elevene i aksjon på Peders gård i Tananger. Reagerer høna annerledes på lyse enn mørke stemmer? Observasjoner er gjort og rapport er skrevet av elevene (f.v.) Lene, Peder, Hedda og Jens. Foto: Åshild Skadberg, NTB
Last ned bilde

Lenker

Om Forskningsrådet

Forskningsrådet
Forskningsrådet
Drammensveien 288
0283 OSLO

22 03 70 00https://www.forskningsradet.no

Nysgjerrigper er Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres hvert år, og målet er å oppmuntre til undring, utforskning og å trene på forskningsmetode.

Følg saker fra Forskningsrådet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Forskningsrådet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Forskningsrådet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom