Norsk institutt for naturforskning - NINA

Hva skjer om fuglesangen svekkes?

Del
Forskning viser at vårens lyder er i endring. Fuglesangkoret blir både svakere og mindre variert mange steder i verden, det påvirker også vårt forhold til naturen.
Vipa har en sterk og karakteristisk sang. Når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant. Foto: John Atle Kålås/NINA
Vipa har en sterk og karakteristisk sang. Når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant. Foto: John Atle Kålås/NINA

Fuglesang er en viktig del av det naturlige lydlandskapet som omgir oss. Men hva om fuglesangen svekkes, og noen steder stilner?

En ny, internasjonal studie tyder på at akkurat det er i ferd med å skje mange steder. Nedgang i fuglebestander og endringer i artenes utbredelse fører til at fuglesangen som ringer våren inn blir stadig svakere og mindre variert i deler av Europa og Nord-Amerika. Det kan ifølge forskerne ha betydning både for folkehelsa og vårt engasjement for naturen.

– Naturlige lyder, og kanskje spesielt fuglesang, gir mange ro i sjelen. Fuglesangen øker vår bevissthet til omgivelsene rundt oss, sier John Atle Kålås, seniorforsker i NINA.

Gjenskaper historiske lydlandskap

I løpet av de siste tiårene er det mange steder dokumentert nedgang i lokale fuglebestander og endringer i artsfordeling. Noen arter forsvinner, andre kommer til. Hvordan påvirkes lydlandskapet av disse endringene? Det ville en gruppe forskere, ledet fra University of East Anglia (UEA), finne svaret på.

Historiske lydopptak er imidlertid mangelvare, og dermed blir det også vanskelig å påvise de faktiske endringene. Forskerteamet har derfor utviklet en ny teknikk for å gjenskape historiske lydlandskap. Teknikken kombinerer data fra 25 år med fugleovervåking med lydopptak fra databasen Xeno Canto som samler lydopptak av fuglearter fra hele verden.

De akustiske egenskapene til disse lydlandskapene er kvantifisert ved hjelp av indekser som gjenspeiler mangfoldet, variasjonen og intensiteten til lydbildet som helhet.

Ikke overraskende viser resultatene at i områder med en betydelig nedgang i artsrikdom, eller antall fugler, har også fuglesangen blitt svakere og mindre variert. Størst er nedgangen i Storbritannia, Nederland, Belgia, Frankrike og Finland.

Men fullt så enkelt er det likevel ikke. Blåstrupens intrikate sang er veldig ulike fiskemåkens skrik, og kompleksiteten i lydlandskapet påvirkes deretter.

Fugleovervåking i Norge

NINA har sammen med BirdLife Norge bidratt med norske overvåkingsdata inn i studien som er den første i sitt slag. Forskerne finner ingen entydig nedgang for fuglesangen i Norge. Det skyldes delvis at vi kun har overvåkingsdata fra de siste ti årene.

Sammenliknet med mange andre Europeiske land har vi en relativt nyetablert hekkefuglovervåking. Den landsdekkende overvåkingen, TOV-E, ble etablert i perioden 2005-2010.  Dette omfatter ca. 500 områder som er tilfeldig fordelt over hele landet med totalt ca. 9000 tellepunkt. Prosjektet som finansieres av Miljødirektoratet følger bestandsutviklingen til våre vanligste fuglearter som hekker på land. 

I perioden 2007-2018 har det vært en reduksjon i fuglesangen i 35% av telleområdene, stabilt i 20% og en økning i 45% av telleområdene.

– Vi finner den største endringen i kulturlandskapet, her er fuglesangen redusert i løpet av studieperioden. Vipa, for eksempel, har en sterk og karakteristisk sang, og når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant, sier Kålås. 

I følge Kålås er det viktig å opprettholde slike overvåkingsserier over tid for å kunne fange opp eventuelle endringer. Uten dokumentasjon tilbake i tid kan vi bli blinde for de endringene som faktisk skjer, og tro at den nye situasjonen er normalen. Et fenomen som omtales som shifting baseline-syndromet.

Hvilke endringer vi ser over tid kommer an på sammenlikningsgrunnlaget. Dagens lydlandskap er allerede degradert sammenliknet med tidligere år. Ved å gjenskape historiske lydlandskap og se på endringene over en lengre tidsperiode får vi et riktigere bilde av situasjonen.

Les mer: 
Artikkelen er publisert i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications - Bird population declines and species turnover are changing the acoustic properties of  spring soundscapes

Resultater fra hekkefuglovervåkingen 2007-2020

For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.I denne spillelista på YouTube kan du høre lydopptak fra et sted i nærheten av Kautokeino på Finnmarksvidda. Her finner du både sangen til enkeltarter, samt lengre sammenhengende opptak som viser ‘lydbildet’ som var der den 7. juni 2021 i tidsperiodene kl. 00:00 – 02:00, kl. 05:00 – 07:00 og kl. 14:00 – 16:00. Dette området har midnattssol og her er det ganske mye lyd fra fuglene selv midt på natta, men aktiviteten er også her størst i morgentimene.Videokanal

Kontakter

John Atle Kålås
Seniorforsker

Bilder

Vipa har en sterk og karakteristisk sang. Når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant. Foto: John Atle Kålås/NINA
Vipa har en sterk og karakteristisk sang. Når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant. Foto: John Atle Kålås/NINA
Last ned bilde

Lenker

Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Norsk institutt for naturforskning - NINA
Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim

73 80 14 00http://www.nina.no

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye