Hva gjør en planet beboelig? Nytt senter skal lete etter svar

I dag offentliggjorde Forskningsrådet ni nye sentre for fremragende forskning (SFF). Blant dem har to tilhold ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Trond Torsvik og Stephanie Werner, begge professorer ved Institutt for geofag, får nå mulighet til å bygge videre på arbeidet de har gjort i Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), også det en SFF.

– Det å bli et senter for fremragende forskning betyr nesten alt. Nå kan vi gå videre og bygge på tidligere erfaringer, sier Torsvik.

Det nye senteret heter Centre for Planetary Habitability og skal se nærmere på hva det er som er de viktigste forutsetningene for at en planet kan være beboelig.

– Vi skal se på Jordas tidlige historie, vi skal se på planter som Mars og Venus, og se hva som gjør Jorden unik. Hvis vi kan definere hva som har gjort Jorda beboelig, kan vi også vite hva vi skal se etter på eksoplaneter og prøve å finne jordlignende planeter utenfor vårt solsystem, sier Torsvik.

– Det blir spennende å bygge et senter i Norge der vi kan drive med forskning på planeter også utenfor vårt solsystem, sier Stephanie Werner.

– Det er vanskelig, men vi vil likevel prøve å forstå planetenes evolusjon og hvor det kan ha vært liv tidligere. Dette kan også si noe om hva som er de største truslene mot livet på Jorda, sier Werner til Titan.uio.no.

Nye metoder for maskinlæring

Ingrid Glad, professor ved Matematisk institutt, skal lede senteret Integreat – Norwegian centre for knowledge-driven machine learning sammen med Arnoldo Frigessi, professor ved Det medisinske fakultet.

– Dette føles helt fantastisk og kjempegøy, og samtidig som et enormt ansvar, sier Glad.

Senteret består av en stor gruppe med statistikere, logikere og maskinlærere ved Universitetet i Oslo og UiT – Norges arktiske universitet.

– Maskinlæring er en fundamental del av kunstig intelligens. Vi skal utvikle helt nye måter å gjøre maskinlæring på – metoder som ikke bare lærer fra data, men integrerer eksisterende kunnskap på ulikt vis, sier Glad.

– Spydspissene av Norges forskningsmiljøer

Dekan Solveig Kristensen og prodekan Bjørn Jamtveit gleder seg over de to nye SFF-ene ved MN-fakultetet.

– Vi gratulerer fagmiljøene med SFF-tildelingene. Fakultetet har mange svært gode forskningsmiljøer som er i internasjonal forskningsfront, og tildeling av to SFF-er til våre forskere er viktig for å opprettholde vår sterke internasjonale posisjon, sier Kristensen.

– Sentere for fremragende forskning representerer spydspissene av Norges forskningsmiljøer og som Norges største og ledende fakultet innen realfag og teknologi forventer vi å være representert ved enhver tildeling av nye SFF-er, sier Jamtveit.

– Sammen med våre egne fakultetsutnevnte sentere er SFF-ene våre lokomotiver for å nå frem i konkurransen om forskningsmidler på eksellensearenaer som FRIPRO og ERC. Forskningskulturen som bygges opp i disse sentrene, påvirker og hever forskningsnivået også i de delene av fakultetet som ligger utenfor sentrene, sier Jamtveit.

Dette er de nye SFF-ene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO:

• Integreat – Norwegian centre for knowledge-driven machine learning, under ledelse av Arnoldo Frigessi, professor ved Det medisinske fakultet og Ingrid Glad, professor ved Matematisk institutt.
• Centre for Planetary Habitability, under ledelse av Trond Torsvik og Stephanie Werner, begge professorer ved Institutt for geofag.

Les mer om SFF-ordningen: Den glemte historien om det viktigste kvalitetstiltaket i norsk forskning

Faktaboks:

Sentre for fremragende forskning (SFF)
SFF-ordningen gir Norges fremste vitenskapelige miljøer muligheten til å organisere seg i sentre for å nå ambisiøse vitenskapelige mål gjennom samarbeid. Forskningen ved sentrene skal være nyskapende og ha stort potensial for grensesprengende resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten. SFF-ene finansieres i inntil ti år (6 + 4 år).
Kilde: Forskningsrådet