Høyere havnivå krever økt kompetanse

Gjennom økt kompetanse og detaljert modellering kan man innfri kommunenes behov for sikker og trygg kunnskap. For å oppnå dette trenger vi mer kunnskap og kompetanse om hvordan endringene i klimaet påvirker oss.

Kunnskap til kommunene

Et tiltak for å kunne møte behovet for økt kunnskap om stormflo er forskningsprosjektet MERRIK. I MERRIK, som står for Multiskala ERosjons RIsiko under Klimaendringer, er hovedfokuset å se på erosjonsrisiko for ulike prosesser i elver og langs kystlinjen vår, som ved for eksempel stormflo.

Stormflo fra et klimaperspektiv der vi opplever økende stormaktivitet og havnivåstigning, vil utgjøre en potensiell fare som må inkluderes i framtidige risikovurderinger langs kysten. Økt kompetanse på stormflo kan understøtte kommunenes behov for sikker og trygg kunnskap i årene som kommer.

Aktsomhetssoner for stormflo

Stormflo er en situasjon der ekstra høy vannstand oppstår ved sammenfall mellom astronomisk høyvann og meteorologiske faktorer som pålandsvind og lavtrykk. Stormfloen kan bli ytterligere styrket ved springflo, altså når måne og sol står på samme linje.

Høsten 2018 publiserte Kartverket en oversikt over aktsomhetssoner for stormflo. Dette kan gi inntrykk av ferdig beregnede faresoner med klimapåslag som kan inngå direkte i kommunens planarbeid. Slik er det imidlertid ikke.

Oversikten over sonene er ment for grovkartlegging, og tar ikke hensyn til lokale effekter av bølger, vannoppstuving, erosjon eller kobling mellom stormflo og utstrømming fra elver. Vannoppstuvning vil si opphopning av vann som følge av sterk vind. For innsikt i slike faktorer kreves både detaljerte data for terrenget i sjøen og på land, samt modelleringsverktøy som kobler alle ulike prosesser sammen. Gjennom MERRIK har NGI styrket seg ytterligere innen modellering av vindbølger og stormflo, og ikke minst med tanke på erosjonsrisiko.

Også Norge er utsatt

På grunn av terrenget langs kystlinjen, og at vi etter siste istid fortsatt har landheving, er Norge i dag mindre eksponert for fare i forbindelse med stormflo enn for eksempel Nederland. Likevel har flere hendelser i Norge i nyere tid gitt store skader. Et eksempel er Oslofjorden i 1987, der vannet stod 1,92 meter over middelvannstand i de indre delene av Oslofjorden. På toppen av dette var det vindbølger og erosjon.

Bryggen i Bergen er ofte oversvømt av stormflo, og har her påført omgivelsene store skader. Medberegnet forventede klimaendringer som indikerer stigende havnivå, samt sterkere og hyppigere stormer, vil stormflo bli et økende problem - også i Norge.

Øker kunnskapen om stormflo

Bølger og strøm eroderer både sjøbunnen og landområdene som flommes over ved stormflo. Gjennom MERRIK har NGI økt kompetansen og utviklet metoder som kan gjøre detaljerte og lokale beregninger av stormflo, og som tar hensyn til bølger, strøm og vind. Dermed får man også en bedre oversikt over potensiell erosjon knyttet til stormflo.

Det er et tverrfaglig prosjekt som skal bedre forståelsen av erosjonsfaren langs kystlinjen vår. Bølger – og da gjerne på toppen av stormflo - er den viktigste årsaken til erosjon langs kysten.

Offshore kompetanse

I prosjektet studeres også erosjon i elver både ved normal vannføring og ved flom, erosjon rundt installasjoner på havbunnen og turbiditetsstrømmer. Turbiditetsstrømmer vil si tyngdedrevet erosjon og transport av fine sedimenter ned langs skråninger i havet. Dette er en kjent utfordring for offshore prosjekter.

Gjennom Electrical Resistivity Tomography (ERT) kan man se på sedimentfordeling under sjøbunnen. I tillegg har analyse av høyoppløselige bilder bidratt til å bestemme kornstørrelse på erosjonsmateriale langs en elv eller en strand (Photosieving). Både ERT og Photosieving er viktige metoder for å innhente datagrunnlag til modellering av erosjon og til validering av resultater.

NGI inviterte til en workshop om kystnære geofarer under klimaendringer. Det var en innholdsrik dag på SALT ved kaikanten i Bjørvika i Oslo. Workshopen inneholdt bidrag fra blant annet Dansk Hydraulisk Institut (DHI) og Statens Vegvesen i tillegg til NGI.