Hjemmekontor kan spare samfunnet 10 milliarder i året

Besparelsen for samfunnet i form av mindre tidsbruk på reiser, reduserte reisekostnader og utslipp fra bilkjøring kan utgjøre 10 milliarder kroner i året dersom arbeidstakere som kan ta én hjemmekontordag i uken, gjør det.

Gjenåpning, men færre kollektivreisende

- For at dette skal slå til må arbeidsgivere legge til rette, men ikke minst må kollektivselskapene innføre billetter som åpner for for fleksibel bruk, slik at du slipper å betale full pris for et periodekort du kun benytter noen av dagene, sier Handagard.

Erfaringen fra høsten 2021 viser nemlig at selv om folk vendte tilbake til jobb, brukte de kollektivtransport i mindre grad enn før, samtidig som passeringer i bomringen økte.

- Kollektivselskapene gir i dag folk lite å velge i: Enten dyre enkeltbilletter, eller full pakke og månedskort. Nå må de snu seg rundt og gi folk flere valg, sier hun.

Krav om fleksible billetter

Hele 33 prosent i Oslo og 28 prosent i Bergen mener at et fleksibelt månedskort vil bidra til at de reiser mer kollektivt, viser en undersøkelse Kantar har gjort for NAF, hvor over 4000 personer har svart. Mer fleksible billetter er et krav fra folk i byene, og et viktig virkemiddel for å få folk tilbake til kollektivtransporten, ifølge NAF.

- Alle vil ikke lenger reise i rushen hver dag. Da må det finnes billetter som gjør at det lønner seg å velge buss, tog og bane. Alternativet blir at flere velger bilen. Da blir det mer kø og økte utslipp. Det kan til og med bety høyere bompenger, fordi politikerne vil få ned biltrafikken. Heller enn å bruke pisk for å få bilistene over på kollektiv, etterlyser vi attraktive løsninger, forklarer Handagard.

Slik er beregningen av gevinsten ved en dag hjemmekontor i uken gjort:

NAFs beregninger viser at det ikke er mange hjemmekontordagene som skal til for at det skal gi betydelige gevinster for samfunnet:

• Beregningen viser at om de som har mulighet til å ta hjemmekontor, tar én dag hjemme i uken, tilsvarer det en besparelse for samfunnet på 10 (9,94) milliarder i året. Det er tidsverdien (beregnet av Statens vegvesen, oppjustert fra 2014-tall) av redusert reisebehov, reisekostnader og verdien av reduserte CO₂-utslipp (2021-tall fra Statens vegvesen) fra biltrafikk som driver besparelsene for samfunnet.
• NAF legger til grunn at vi sparer 46 arbeidsdager per person, med 2.706 000 yrkesaktive personer. For å ta høyde for bl.a. deltidsarbeidende har vi benyttet TØIs gjennomsnitt av arbeidsreiser på 1,526 pr dag og reisestrekninger på 16,1 km. Gjennomsnittlig CO₂ utslipp for personbiler har NAF beregnet til 129,2 g pr km på bakgrunn av trafikkarbeidstall fra SSB.
• NAF har lagt til grunn at 23% ikke kan ha hjemmekontor, basert på en undersøkelse fra TØI.
• Effekter NAF har holdt utenfor i regnestykket:
  • Vi har ikke tatt med positive helseeffekter av at noen vanligvis ville gått/syklet til jobb, som trekker i retning noe mindre gevinster.
  • Vi har ikke tatt med lengre arbeidsreiser. Disse trekker i retning av høyere gevinster.
  • Regnestykket tar ikke med reduserte kollektivreisekostnader for både personer og det offentlige, fremkommelighetsgevinster og redusert utslipp av nox og Pm10 fra hverken kollektivt eller personbil, noe som trekker i retning større besparelser.
  • Vi har tatt med CO2 utslipp fra personbiler, men ikke reduserte CO2 utslipp fra det kollektive.  

Utregningen er ment å si noe om størrelser, og må ansees å være et konservativt anslag​.