Henie Onstads nye antologi åpner for diskusjoner rundt egen utstillingshistorikk

Ni eksterne kuratorer og skribenter har siden 2015 gjestet Henie Onstad og tatt for seg ulike utstillinger som har blitt vist ved kunstsenteret i perioden 1968 til 2002. Blant temaene som undersøkes i prosjektene finner vi teknologi, dematerialisering, identitet og representasjon. Boken har som ambisjon å utvide dialogen rundt kuratoriske perspektiver og utstillingsprosesser innen samtidskunst i dag gjennom et blikk på historien.

— Utstillingshistorikk kan si mye om et kunstmuseum og samfunnet. Det gir en større dimensjon til diskusjonen å gi denne stemmen til eksterne skribenter. Vi er særs stolte over resultatet som vi slipper i dag som setter vår utstillingshistorie i en større internasjonal sammenheng, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Redaktør for boken er seniorkurator ved Henie Onstad Kunstsenter, Ana María Bresciani.

— Ved å la utenforstående få rette et kritisk blikk inn, ser vi også oss selv med nye øyne. Gjennom denne prosessen blottstilles de konstruksjonene som moderniteten har bygget gjennom museet som institusjon generelt og hvordan kunstsenteret har jobbet for å lage prosjekter som har fulgt tidens krav spesifikt, sier Bresciani.

I bokens første tekst introduserer Nicole Smythe-Johnson opplevelsen av å være en boende gjest på kunstsenteret og hva det betyr å grave ut skygger fra arkivet. Hun ser på en av de tidligste internasjonale utstillingene som har teknologi som tema i teksten «An Algorithm for the Archive – Impulse, Ghosts, & Google Translate». Teknologi var også fokus for den ambisiøse utstillingen Electra (1996) som Robin Lynch tar for seg i sin tekst: «Electra – ‘The Future is Already Here’». Cora Fishers tekst «Tadeusz Kantor — Objects Are Ideas» ser på den polske kunstneren Tadeusz Kantors arbeid, som direkte kan linkes til kunstsenteret avantgardesatsning og Fluxus-samlingen. I «Yoko Ono — Shaking the Sign» analyserer Amanda Parmer kunstnerens tilbakeblikk på karrieren som ble presentert i utstillingsform ved Henie Onstad i 1990.

Som nevnt, gir Raluca Voinas bidrag en analyse av presentasjonen og representasjonen av kvinnelige kunstnere i Henie Onstads to første tiår med aktivitet. «Women Artists at Henie Onstad Kunstsenter — A Selected Catalogue of Works Exhibited from 1970 to 1988» inneholder også en større billedkatalog som presenterer internasjonale og nasjonale kvinnelige kunstnere som er essensielle for å endre kunsthistorien slik den har blitt lært.

Biljana Cirics essay «Seeking an Art of Tomorrow, Today — Reflections on Internationalism and Refuge» ser nærmere på 2002-utstillingen Refuge/Tilflukt. Utstillingen var en av de første store prosjektet på Henie Onstad med utgangspunkt i migrasjonsproblematikken, kuratert av Gavin Jantjes. Tommaso Speretta foretar en omfattende komparativ analyse i sin tekst «I am Ready for a Revolution» av den komplekse utstillingen Tema: AIDS fra 1993 og samtidige eksempler fra utlandet organisert i samme periode.

Anca Rujoius interesse for Henie Onstads kunstnerbok-samling presenteres i teksten «Scandinavia Today—The Unrealized Book Show at Henie Onstad Kunstsenter». Teksten viser oss hvordan historien bør skrives også gjennom prosjekter som ikke blir gjennomført. Under arbeidet med samlingsutstillingen hun kuraterte for kunstsenteret i fjor, En heftig opplevelse for et ungt sinn, har også Elise Storsveens interesse for kunstnerbøker resultert i en fanzine basert på arkivmaterialet hun dykket ned i.

Forprosjektet til It Must Out oppstod da Milena Høgsberg under sin tid som sjefskurator ved Henie Onstad Kunstsenter (2011-2016) initierte resident-programmet A Pendaflex for the Future (utstillingsarkivet til Henie Onstad er lagret i gule Pendaflex-hengemapper), hvor kuratorer og skribenter fra hele verden ble invitert til å bo én måned i kunstsenterets hybel og dykke inn i utstillingsarkivet. Tanken var å koble institusjonens historie til et større perspektiv og å muliggjøre en kritisk diskurs hvor kunstsenteret og utstillingshistorikken kunne uavhengig bli diskutert i en bredere sammenheng. Da Høgsberg trådte ut fra stillingen ved kunstsenteret, overtok Ana María Bresciani arbeidet med antologien.

Syv av bidragsyterne ble valgt av en uavhengig komité bestående av Maria Lind, Ute Meta Bauer, Renaud Proch og Alaina Claire Feldman. Den åttende, Tommaso Speretta, ble spurt spesielt for å lukke prosjektets syklus. I tillegg ble Elise Storsveens bidrag naturlig etter hennes grundige granskning av Henie Onstad-samlingen.

Høgsberg har fått avslutte prosjektet hun startet, i form av et etterord i boken.

 

Oppsummering

Redaktør: Ana María Bresciani

Bidragsytere: Biljana Ciric, Cora Fisher, Robin Lynch, Amanda Parmer, Anca Rujoiu, Nicole Smythe-Johnson, Tommaso Speretta, Elise Storsveen og Raluca Voinea.

Design: ANTI

Sider: 176

Språk: Engelsk

Publisert av: Henie Onstad Kunstsenter

Distribuert av: Kontur Forlag og Gingko Press

Kort bio:

Biljana Ciric er frilanskurator og basert i Melbourne, Australia.

Cora Fisher er kurator og kunstskribent basert i New York City, USA.

Robin Lynch har Ph.d. i kunsthistorie fra McGill University, Montreal, Canada.

Amanda Parmer er Ph.d. kandidat fra New York University og jobber som kunstner, kurator og forfatter i New York City, USA.

Anca Rujoiu er kurator og redaktør basert i Singapore.

Nicole Smythe-Johnson er en forfatter og frilanskurator fra Kingston, Jamaica.

Tommaso Speretta er forfatter, redaktør og kurator, og doktorgradsforsker ved University of Redding, UK og ZHdK, Zürich.

Elise Storsveen er kunstner og kurator basert i Oslo, Norge.

Raluca Voinea er kunstkritiker og kurator basert i Bucuresti, Romania.

 

Maria Lind er tidligere direktør for Tensta konsthall i Sverige, Ute Meta Bauer, er grunnlegger av NTU Center for Contemporary Art Singapore og Renaud Proch og Alaina Claire Feldman representerer Independent Curators International i New York.