Mens reklame for produkt som skal gi større musklar treffer både jenter og gutar, er jenter særleg utsette for å få reklame for slanke- og skjønnheitsprodukt. Meir enn tre av ti 13–18-åringar har fått reklame for kosmetiske behandlingar, viser undersøkinga Barn og medier 2022 frå Medietilsynet.

Fleire tidlegare undersøkingar viser at reklame påverkar kroppsbildet til dei unge i negativ retning, og at det er ein samanheng mellom misnøye med eigen utsjånad og psykiske helseplager.

– Det er viktig å få redusert reklame og anna innhald som kan føre til kroppspress overfor barn og unge. Her bør både plattformene som tilbyr tenester i sosiale medium og influensarar med unge følgarar ta ansvar, seier Velsand.

Medietilsynet meiner bruken av algoritmar er problematisk

Sosiale medium er bygde opp med algoritmar som gjer at brukarane blir eksponerte for meir av den type saker dei leser eller reagerer på. Det viste NRK nyleg i ei sak der den fiktive guten «Samuel» i løpet av få timar fekk nesten berre innhald om ekstrem trening i TikTok-straumen sin.

– Dette er eit døme på det problematiske med plattformene sin bruk av algoritmar. Barn og unge er i ein sårbar og lett påverkeleg alder, og det er spesielt problematisk når dei blir eksponerte for store mengder innhald som kan vere skadeleg for dei, seier Velsand.

Tal frå Medietilsynets undersøking Barn og medier 2022 viser at ni av ti 9–18-åringar er på sosiale medium. TikTok er det sosiale mediet der bruken aukar mest, frå 65 prosent i 2020 til 73 prosent i 2022.

Nye EU-reglar skal bidra til å gjere den digitale kvardagen tryggare

Den nye EU-forordninga Digital Services Act (DSA) skal mellom anna bidra til ein tryggare digital kvardag for barn og unge. Dei nye EU-reglane pålegg sosiale medium-aktørar å vere meir opne om korleis algoritmane fungerer, og brukarane skal kunne velje vekk algoritmar og anbefalingssystem. DSA skal også gjere det enklare å få fjerna innhald som er ulovleg etter norsk lov. Vidare blir det forbode å målrette annonsar mot barn baserte på innhenta persondata om deira interesser og vanar.

DSA skal gjelde i alle land i EU og EØS – og dermed også i Noreg.

– Vi meiner dei nye EU-reglane kommer til å bidra til ein tryggare digital kvardag for barn og unge tryggare når reglane etter kvart blir ein del av norsk lov. I mellomtida vil vi frå Medietilsynet si side oppmode dei globale plattformene til å ta grep for å redusere innhald og marknadsføring som kan vere skadeleg for barn og unge, seier Velsand.

Reklame som kan bidra til auka kroppspress

• 64 prosent av 13–18-åringane svarer at dei har fått reklame for skjønnheitsprodukt via nettet. Over dobbelt så mange jenter (84 prosent) som gutar (37 prosent) har fått slik reklame.
• 53 prosent av 13-18-åringane og 25 prosent av 9–12-åringane, seier at dei har fått reklame på nettet for produkt som skal gi større musklar. Her er det små kjønnsforskjeller.
• 52 prosent av 13–18-åringane og 25 prosent av 9–12-åringane seier dei har fått reklame på nettet for produkt for å gå ned i vekt. Frå og med 13-årsalderen er det langt fleire jenter enn gutar som har fått slik reklame. Blant 17–18-åringane har dobbelt så mange jenter (67 prosent) som gutar (34 prosent) fått slik reklame.
• 34 prosent av 13–18-åringane svarer at dei har fått reklame for kosmetiske behandlingar. Rundt dobbelt så mange jenter (43 prosent) som gutar (23 prosent) har fått slik reklame.
• 24 prosent av 13–18-åringane svarer at dei har fått reklame for plastisk kirurgi. Ein klart høgare andel jenter (28 prosent) enn gutar (18 prosent) svarer at dei har fått slik reklame.

Kjelde: Barn og medier 2022 (Medietilsynet). Data er samla inn og tilrettelagde av Kantar Public på oppdrag frå Medietilsynet.