Gull til Vetle Bergsvik Thorn i europalekene (triatlon)

Konkurransen i Krakow gikk på normaldistanse, det vil si totalt 1,5 km svøm, 40 km sykling og 10 km løp, fordelt på 2 runder svøm, 6 runder sykling og 4 runder løp. Thorn fullførte med tiden 01:46:50, ett sekund foran sølvvinner Shachar Sagiv fra Israel og to sekunder foran sveitsiske Adrien Briffod, som ble nummer tre. Det var 58 startende/fullt felt.

Som Solveig Løvseth i går, fikk Thorn den raskeste splitten på løpingen. Thorn gjennomførte 10-kilometeren på 30:27. Sebastian Wernersen hadde en av de raskeste splittidene på sykkel, med tiden 56:02. Han ble til slutt nummer 29. Casper Stornes ble nummer 21, etter et jevnt over godt løp. Han mangler nok fortsatt noe til han er tilbake til sin sterkeste løpeform etter ett års skadeavbrekk.

Thorn hang godt med hele veien. Han er normalt en av de bedre svømmerne i feltet, og kom opp av vannet 15 sekunder bak Mitch Kolkmann (NED) og Gianluca Pozzatti (ITA). Med det ble han liggende i første gruppe på syklingen. De ble syklet hardt på de første rundene før tempoet roet seg betraktelig, og nesten alle startende ble liggende i en samlet gruppe. Da er det ikke unaturlig at det blir en gruppevelt like før T2, i det utøverne gjør seg klare til å hoppe av sykkelen. Heldigvis lå alle de norske godt fremme og utenfor fare for å havne i velten.

Dette forteller Thorn selv om konkurransen:

-Ved første bøyen ut på svøm var det litt mye knuffing så jeg havnet litt bak, men jeg svømmet meg opp tilbake mot runding, og tok noen luker. Feltet ble mer trukket ut på andre runden. Det var fortsatt mye slåssing, men jeg kom meg likevel opp og fram i feltet.

I skiftesonen orienterte jeg meg godt på hvem som var oppe, og hvem jeg kunne jobbe sammen med.  Jeg kom meg inn i tetgruppen og tok mye ansvar på syklingen. Vi samarbeidet godt. Det stoppet opp litt etter halvveis og farten ble litt av og på. Caspers gruppe kom opp. Midtveis følte jeg meg litt seig på sykkelen. Da valgte jeg å spare på krefter og posisjonere meg bra i gruppa. Sebastians gruppe kom opp mot slutten. Da ble det trangt og litt knuffing, men jeg klarte å holde meg i en fin posisjon. Det ble en velt, men den påvirket meg ikke.

Ut på løp var det en gruppe på kanskje 10 stykker i tet. Farten var god. Jeg begynte å føle meg bedre etter hvert og jeg hang med, mens noen falt fra. Det var noen som prøvde noen akselerasjoner så jeg måtte tette luker, men det handler egentlig om å spare krefter og få en god flyt.

Ut på siste runden følte meg grei. Jeg hadde bestemt meg på forhånd hvor jeg skulle legge inn støtet, og jeg fulgte planen. Jeg fikk følge ganske lenge, men de slapp en etter en. Det var seigt på de siste meterne, men det holdt hele veien inn. Det at Solveig vant i går gav meg mye motivasjon.

Det betyr mye når en på laget vinner. Det viser at vi gjør noe riktig og at vi trener bra, og det bygger selvtillit i laget. Det viser at vi kan fortsette å gjøre det samme arbeidet vi holder på med.

Det gir selvtillit for Hamburg og Sunderland. Det er tøft å gjøre det samme i Hamburg [sterkere startfelt med hele verdenseliten til stede]. Samtidig fikk vi ikke de beste forberedelser med tur til Montreal dagene i forkant. Nå blir det høydetrening før de neste konkurransene.

Først er det miksstafett. Både jeg og Solveig har vunnet nå, så da er ikke forventningene noe annet enn å vinne på lørdag. Jeg vet de andre tenker det samme.