NIVA

Grunn til bekymring for mikroplastinnholdet i europeisk jordbruksjord

Del

En ny rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og internasjonale partnere fra flere europeiske land viser at når avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel tilføres betydelige mengder mikroplast til jorden.

Eksempel på jordbruksjord tilført avløpsslam. Foto: Rachel Hurley, NIVA.
Eksempel på jordbruksjord tilført avløpsslam. Foto: Rachel Hurley, NIVA.

Forskningsprosjektet Impacts of MicroPlastics in AgroSystems and Stream Environments (IMPASSE) har siden oppstarten i 2017 studert tilførsel, belastning og påvirkning av mikroplast på jordbruksområder. Prosjektet er nylig avsluttet og resultatene bekymrer forskerne bak studien.

- Vi har funnet at mikroplast akkumulerer i stor grad i jordbruksjord ved gjentatt tilførsel av slam, sier Luca Nizzetto, seniorforsker i NIVA og koordinator av IMPASSE.

Mikroplast ikke med i beregningen

Avløpsslam er restproduktet som blir igjen etter at avløpsvann er blitt renset. Slammet inneholder store mengder organisk materiale og fungerer derfor godt som jordforbedringsmiddel i jord der det ellers er lavt innhold av organisk materiale.

- Vi har sett at norske avløpsanlegg fjerner store deler av mengden mikroplast som følger avløpsvannet inn i anlegget, men mikroplast som oppkonsentreres i slammet vil bli med over til jorden når slammet utnyttes som jordforbedringsmiddel. I Norge er det bestemmelser for hvor ofte og i hvilke mengder avløpsslam kan tilføres som jordforbedringsmiddel, men dagens bestemmelser tar ikke risikoen forbundet med mikroplast med i beregningen. Vi vet allerede at det er bortimot umulig å fjerne mikroplast fra jorden, sier Nizzetto.

Avløpsslam er ikke den eneste kilden til mikroplast i jord; også landbruksplast er en potensiell kilde.

Etterlyser grenseverdier

Ved kraftig regnvær, som det forventes mer av grunnet klimaendringene, kan mikroplasten vaskes ut i elver og vassdrag. Forskerne har derfor sett på risiko for økosystemet i både jord og vassdrag. De fant at akutt risiko for virvelløse dyr, som eksempelvis meitemark, er lav med dagens nivåer av mikroplast i landsbruksjord som er tilført slam, men samtidig kan eksponering over tid påvirke et bredt spekter av organismer med ulik økologi og funksjoner betydelig. Noen av disse er kritiske for jordbruksdriften. Det gjenstår å evaluere om dette allerede har en innvirkning på jordens fruktbarhet og landbrukets bærekraft.

Nasjonalt gjødselregelverk er under revisjon. I den forbindelse har Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Mattilsynet foreslått et strengere krav om maksimalt innhold av plast fra 2023. Det er foreløpig ikke foreslått noe spesifikt krav for mikroplast.

- Vi konkluderer med at det er behov for grenseverdier for mikroplast i gjødsel, sier Nizzetto.

- Basert på våre resultater er en føre-var tilnærming hensiktmessig - mens videre forskning gir en mer nøyaktig og kunnskapsbasert karakterisering av risikoene forbundet med mikroplast.

Nytt EU-prosjekt på trappene

IMPASSE har gjennom prosjektperioden utviklet en ny metodikk som kan gi pålitelige kvantitative data. Nizzetto etterlyser en standardisering av metodikken for risikovurderinger, men dette er ingen enkel sak. Det finnes en rekke typer mikroplast og mange ulike organismer med ulike økologiske funksjoner som må undersøkes nærmere. Mikroplast kan også endre egenskaper i jorden.

- Dette må vi vite mer om for å forstå betydningen for natur og samfunn, sier NIVA-forskeren.

- Økt innsikt i og kunnskap om konsekvensene av langvarig kronisk eksponering for mikroplast for en rekke jordorganismer bør prioriteres av både forskning og forvaltning, slår han fast.

NIVA er allerede i gang med koordineringen av et nytt fireårig EU-prosjekt kalt PAPILLON for å få svar på flere av disse spørsmålene.

- Bruk av avløpsslam er en del av den sirkulære økonomien, men det haster å få på plass tiltak og virkemidler for å redusere tilførsel av mikroplast til jord via slammet, avslutter Luca Nizzetto.

IMPASSE fikk støtte gjennom ERA-NET WaterWorks 2015, finansiert av Water JPI og JPI FACCE, et programsamarbeid som delfinansieres av EUs rammeprogram Horisont 2020 og nasjonale forskningsprogrammer.

Referanser og videre lesning

IMPASSE prosjektnettsted

Nizzetto, Luca; Rico, Andreu (IMDEA); Van Gestel, Kees (VU); Selonen, Salla (SYKE); Crossman, Jill (Windsor Univ.); Futter, Martyn (SLU); Jemec Kokalj, Anita (Ljubljana Univ.) (2021): Impacts of MicroPlastic in Agrosystems and Stream Environments Results from an international research project on sources, behaviour and ecological impacts of microplastics from sewage sludge application to agricultural soils. NIVA-rapport 7632-2021.

PAPILLON prosjektnettsted

Miljødirektoratets vurdering av kilder og tiltak mot mikroplast (2016)

NIBIO (2016): Avløpsslam - en verdifull kilde til fosfor.Forskning.no 11. jan 2016.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Eksempel på jordbruksjord tilført avløpsslam. Foto: Rachel Hurley, NIVA.
Eksempel på jordbruksjord tilført avløpsslam. Foto: Rachel Hurley, NIVA.
Last ned bilde
NIVA-forsker Nina Buenaventura på NIVAs laboratorium. Foto: Rachel Hurley, NIVA.
NIVA-forsker Nina Buenaventura på NIVAs laboratorium. Foto: Rachel Hurley, NIVA.
Last ned bilde

Om NIVA

NIVA
NIVA
Gaustadalléen 21
0349 Oslo

22 18 51 00https://www.niva.no/

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. Vår forskerkompetanse kjennetegnes av en solid faglig bredde, og spisskompetanse innen mange viktige områder. Vi kombinerer forskning, overvåkning, utredning, problemløsning og rådgivning, og arbeider på tvers av fagområder.

Følg pressemeldinger fra NIVA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NIVA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra NIVA

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom